FORORD

Etter mange års fosøk på å få tak i hytte ved sjøen, gav vi opp og anskaffet bobil i stedet. Grunnen til at det var så vanskelig var at jeg ikke kunne tenke meg noe annet sted enn "sør om Sula". Noen år tidligere hadde vi en mulighet - Bergsjø mellom Sulesund og Nøringsett var til salgs. Men på grunn av et "skummelt" terreng rundt hytta med svære kløfter, kom Astrid til at det ble for farlig for barnebarna.

Men etter at bobilen var anskaffet dukket det opp flere alternativ. "Steinhytta" ved fergeleiet og ei hytte som noen utflytta amerikanere ville selge ca. 1 km. vest for fergeleiet.  På steinhytta ble vi heldigvis overbydd, men på "amerikanerhytta" fikk vi tilslaget - men Astrid var skeptisk. Området rundt hytta var utilgjengelig "urskog", men jeg var fristet av utfordringene og så "stod vi der" med både bobil og hytte. Bobilen var vi blitt så glad i at den var det uaktuellt å skille seg med den.

I det følgende vil jeg forsøke å gi et resyme av arbeidet og livet på hytta i tekst og bilder, -  først og fremst for gleden ved å "gjennoppleve" dette, men er noen interessert i å lese - så versågod.

Øverst: Hytta som den såg ut før.
Nederst: Terassen er på plass og nytt rekkverk på verandaen er på veg.

Det var mye som skulle klaffe før vi var hytteeiere. Først gav vi opp og kjøpte bobil i stedet. Men da dukket det selvfølgelig opp spennende alternativ. Først ble vi overbydd på ei hytte som vi senere var glad for at vi ikke fikk. Og når vi omsider slo til på neste alternativ var skepsisen stor, men jeg tror ikke vi har angret siden.

Selve hytta var i god stand men ingenting var gjort utenfor veggene og hele tomta var nermest utilgjengelig. Man kunne ikke se hytta fra vegen og ikke sjøen fra hytta, selv om tomta er på bare 1,4 mål og ligger mellom vegen og sjøen. Det var altså den krevende utendørsjobben som skapte skepsis. Men jeg såg det som en spennende utfordring og ved å engasjere meg ute, kunne jeg få overlate maling etc. inne til Astrid.

Straks kjøpet var i boks, sattre vi i gang med å rydde tomtra for kratt og trær. Her var Kære Sæhaug til god hjelp, til gjengjeld fikk han all veden.

2003 - Inne og ute 

Vinteren ble bruikt til å foreta noen endringer inne. Barløsningen på kjøkkenet ble tatt bort og badet og doen som var knøttsmå rom, ble slått sammen.

Så snart snøen var borte, startet operasjon terasse. Den var på plass i løpet av våren. Resten av 2003 ble brukt til å bedre framkommeligheten rundt hytta, renske det store berget nedenfor hytta, renske opp i elva ved østgrensa og planlegge det neste store prosjektet - plen ved sjøen.

Plenen før og etter

Jeg hadde tenkt mye på hvordan jeg skulle klare å bygge opp en mur ved sjøen slik at jeg kunne få laget en stor plen bak. Konklusjonen var at det ikke var mulig bare med handemakt. Altså måtte jeg ha gravemaskin. Flere gravemaskineigere ble kontaktet men ingen ville risikere jobben med å få en gravemaskin ned til sjøen.

Nå skjedde det noe som fikk stor betdning for hele hytteprosjektet. Stette som hadde hytte et par hundre meter lenger ut ved stranda, skulle ha veg ned til hytta og til å gjøre den jobben måtte han ha gravemaskin.  En gravemaskinfører fra Ellingsøya hadde jobben og på spørsmål var han ikke uvillig til å forsøke å gå langs fjøra - et stort problem var kanskje løst.

Da vegarbeidet var gjort kom han kjørende langs sjøen. Et berg skapte problemer - det gjikk bra, men han grudde seg til returen.

Han gjorde en fantastisk jobb med å lø opp en mur som har tålt alle orkanene siden, grovplanere bak og han tok også opp en svær stein som låg veldig ubeleilig midt i den planlagte støa.

Arbeidet med å planere, skaffe jord og så, var det som var mest tidkrevende dette året. Resultatet var jeg veldig godt fornøyd med og plenen har blitt sentral for utelivet på hytta - så da får vi heller akseptere at det har blitt litt mye plenklipping.

Dette året startet arbeidet med de mange natursteinsmurene, og det ble en stadig tibakevendende aktivitet i flere år. Jeg har alltid vært fasinert av tidligere tiders presisjonsmuring med "høgd" stein og nyere tiders maskinmuring med naturstein. Med ei sterkt hellende hyttetomt, fikk jeg rikelig andledning til å prøve meg selv. Jeg har valgt å bare bruke naturstein og den store utfordringen da var å finne brukbar stein. Jeg har fått adgang til Båtnesura, et nedlagt steinbrudd som ble benyttet da fergeleiet på Sulesund ble bygd. Jeg har også vært noen turer med stasjonsvogna til Vikebukt, men håndplukksteinen der blir så dyr at det har begrenset seg selv. Elles har jeg vært på "jakt" over alt og også fått noen tips. Den muren som jeg er mest fornøgd med og har brukt mest tid på er det bare benyttet avrundet fjørestein.

Jeg har ofte fått komentaren at dette må ha vært mye arbeid, men svaret har vært at dette ikke har vært "arbeid" men hobby. Jeg kan ikke huske at jeg har kjedet meg et øyeblikk, men jeg må innrømme at det har vært utfordrende å skaffe brukbar stein. Mørtel er bare benyttet der det har vært nødvendig for å få en stabil mur.

I 2006 var vi på Gotland, og på Fårø som er ei lita øy på Gotland var det mye natursteinsmuring som jeg ikke har sett noe annet sted. Det var en måte å utnytte rund stein på som det var mye av der. Jeg har forsøkt å kopiere denne metoden og et av bildene viser dette. Jeg har valgt å kalle denne murtypen for "Fårøymur".

Normalt blir muren et resultat av den type stein man har for hånden, men i et tilfelle har jeg benyttet bare en type stein, og det er muren laget av bare avrundet fjørestein.  

Det ferdige "produktet".

Det var tidlig klart at naust måtte vi ha. Vi hadde en "verneverdig" robåt som måtte under tak om vinteren. Plasseringen gav også seg selv og det var spennende om det var mulig å grave seg inn i det hellende terrenget akkurat der, uten sprenging eller gravemaskin. Vi hadde utrolig flaks - ikke bare var det mulig - men fjell og store steinblokker laget naturlige vegger i bakgrunnen akkurat der det var ønskelig.

En tradisjonell utforming på naustet ville bli altfor dominerende på den smale tomta og jeg fant en løsning som gled fint inn i terrenget. Det var planen å legge torvtak, men da jeg hadde fått tak i et billig parti kinesisk skifer, fikk jeg en ide. I stedet for torv, ble skifere lagt kan i kant oppå knasteplasten.

Orkanen "Dagmar" fjernet dørene, men naustet ble ikke alvorlig skadet. Det var imidlertid flaks at båten ikke forsvant, den hang fast ved at baugen kilte seg fast under ei hylle. En masse stein havnet også inne i naustet.    

Krabbefiskeri

Under krigen hadde "faderen" kjøpt robåt på Bjørkedalen, den "holdt hus" i naustet i Storevalen på Eidsneset. Den var mye brukt helt til han kjøpte motorbåt rundt 1960. Etter det har den vært lite i bruk. Men nå skulle den få sin renesanse.

En vårdag i 2004 satte jeg meg på tofta og rodde den til Sulesund. Det ble noen dramatiske episoder de to første vintrene før naustet var på plass, det er verhardt på Sulesund når sør-vest stormene setter inn.

Det ble nå mye fisking med line, garn, snik, haldesnøre og stang. Det som har gitt mest resultat og har blitt en klar favoritt er stang med stingsild. Med dette utstyret har det blitt utallige makreller, torsk på over 11 kilo og kveite på 9 kilo. På line har jeg fått breiflabb på over 20 kilo.

Etter at jeg fikk ekkolodd har et nytt fiskeri oppstått. I juni er det mye storsei langt ute på fjorden og da ligger det ofte sjarker og fisker. Med ekkoloddet kan jeg på fineværsdager ro rundt til jeg har fisk under båten og da er sjangsen stor for at det blir napp med stingsild og 0,35 sene. Det er skikkelig spennende å få en 3-5 kilos sei på dette utstyret.

En av første vintrene ble det fisket en del med garn etter torsk og resultatet ble så bra at det ble tørking av klippfisk utover våren. Interessen for fisking er så stor at når været er fint, så blir eventuelt annet arbeid lagt til side - fisking har da førsteprioritet, og det er sjelden at det mangler fisk i fryseren.

Høstens makrellfiske er en fast tradisjon. Makrellen fileteres og ender som middagsposjoner i fryseren, eller som råstoff i makrell i tomat-produksjonen.

Dørene borte, båten hektet fast i hylle, mye stein i naustet.

Første juledag 2011 slo orkanen Dagmar til. Det har nok vært kraftigere orkaner her tidligtere, men det som gjorde at skadene ble så store her nå, var at det samtidig som orkanen var på det sterkeste, var ekstremt høy vannstand.

Nesten alle nausta i området fikk dørene slått inn, også vårt. At båten ikke forsvant, var bare flaks. Den ble værende i naustet ved at baugen hengte seg fast i ei hylle på bakveggen.

Støa foran naustet var fullstendig utjevnet og lunnene borte. Benker og bord i fjøreområdet var borte. "Fiskemottaket" på baksida av naustet var fullstendig rasert. Noe av materialene ble funnet igjen i vika inne ved fergeleiet.

Tang og tare låg midt oppe på plena og viste at det må ha vært ekstremt høy vannstand, men bortset fra naustet og fjøra, var det ingen ting som var skadet på hytta.

Det ble en travel vinter og vår med å få naustet og støa tilbake til opprinnelig standard. De andre nausteigerne i området lot skadene stå urørt i påvente av taksering, for å frå noe dekket av forsikring, men jeg hadde ikke tolmodighet til å vente. 

Dyrelivet på hytta består av hjort, rådyr, oter, mink, røyskatt, ekorn og Perry

- fuglelivet av måse, hegre, ørn, tjeld, skarv, svale og rødstrupe.

Sommeren 2007 hadde vi ikke hund og da benyttet et ekornpar andledningen til slå seg ned under rafta, rett over inngangen til stua.

Vi merket ikke mye av dem før det kom unger i hiet, men desto mer da. Og når ungene skulle forlate hiet, ble det liv i leiren.

En etter en kom de "deisende" ned, og den ene forsvant inn på stua og raste rundt der før den fant veien ut.

Etter at de forlot hiet led de tydeligvis av hjemlengsel, for utover sommeren fikk vi stadig besøk av de halvtamme ungene.

tilbake til FORSIDEN