Når man er på motorveiene kan dama i "GPS-boksa" få vile, for her er det imponerende skilting. Bildet tatt gjenom frontruta.

For treje året på rad satte vi kursen mot Spania. I år tidligere enn før, da vi hadde fått vinterdekk på bilen. Vi hadde også ambisjoner om å få sett litt mer av sydspania, men et par uker på Sant Antonio måtte det nok bli.

10/2. Dombås, første overnatting var ved Dombås hotell.

11/2. Hovseter. Vi valgte å ta ferga fra Larvik til Hirtshals og kjøre Jylland på langs i stedet for gjennom Sverige som tidligere. På Hovseterble det kyllinggryte da vi kom fram, og dagen etter spiste vi lunch før vi startet mot Larvik.

12/2. Larvik, på kaia. Var på beina kl 6.15 for å ta ferga som tok nesten 4 timer. Perry var i bilen og det såg ut som det gikk fint.

13/2. Åberå. Overnattet på en stellplassen Katrinegård med masse katter og kyr.

14/2. Hann Munden

Hann Munden som vi kjente til fra tidligere besøk, var på forhånd plukket ut som overnattingssted, men pga. vegarbeid var det sent før vi kom fram.

15/2. Montbeliard på grensa mellom Tyskland og Frankrike

16/2. Balaruc-les-Bains

Vi havnet i feil by, det var meningen å overnatte i Pavalas les Flott, har nok bomma litt med GPS`n, men vi har ialle fall fått Middelhaqvet i sikte.

17/2. Camping Joncar mar i Roses

Vi lengtet etter Middelhavet og varmen, så etappene gjenom Danmark, Tyskland og Frankrike ble fort unnagjort og dessuten hadde vi reist her noen ganger nå. Men Roses på grensa mellom Frankrike og Spania hadde vi fått anbefalt av han som driver Cuba på Fjelltun. Det var en fin ferieby, men det var tidlig i sesongen ennå.

18/2. Camping Ferrer i Peniscola

På jakt etter overnattingsmuligheter kjørte vi så langt veien gikk utover La Manga, der fant vi denne plassen som vi stod på sammen med 2-3 andre bobiler.

19-20/2. Altea

På San Antonio var det fullt, Men Astrid hadde ringt til Undis Holstad, som vi visste var der, og hun snakket med Antonio som ordnet med plass for et par dager, og det var OK for vi hadde planlagt å dra videre sydover.

Ved siden av oss låg et par fra Sjøholt - Robertsen - som vi hadde truffet på El Raco to år tidligere. Vi fikk også besøk av Lillian og Jakob Reiakvam, de bodde på EL Raco men leide privatbil når de bodde her nede.

21/2. Parkeringsplassen ved Marcadonaen i Torrevieja.

Vi hadde planer om å se litt mer av kysten sørover og spesiellt de kvite byene i Andalusiaområdet, så det ble oppbrudd i Altea og første etappe gikk til Torrevieja.

På parkeringsplassen til Marcadonaen låg to andre bobiler fra Ålesund, det var A. Nørve og S. Eide. vi var på China-resturang sammen med dem senere på kvelden.

22/2. La Manga

Før vi dro fra Torrevieja var vi å besøkte E.K. Eker og Gunnar som hadde leid leilighet. Da vi omsider fant fram til dem, viste det seg at det var like ved der vi hadde stått om natta.

Nå gikk turen til La Manga. Vi kjørte hele den 2 mil lange landtunga før vi fant et sted å overnatte, men havnet på en orginal parkeringsplass omgitt av vann, her sto det to andre bobiler.

Almerimar, liten by med stor marina med tilhørende stellplass.

23/2. Caravaning La Manga

Dagen gikk med til åfinne anlegget der ÅFK skulle spille treningskamp mot Start, og et sted å ovrnatte i nerheten. Etter mye feilkjøring, ble det løsning på begge problemene. Kampen endte 2-2, og vi traff mange Sunnmøringer som ferierte i området.

I mørket etter kampen hadde vi flaks som fant tilbake til campingplassen Caravaning La Manga, for vi hadde fått oppgitt feil GPS-adresse.

24/2. Almerimar, stor marina med stellplass

Dette var den perfekte stellplass, liten by med stor marina og mange resturanger i havneområdet. Rolig sted der alt en trenger er i gå- og sykkelavstand.

GPS-koordinatene ble notert, for her kunne vi tenke oss å tilbringe noen dager på returen.

Nerja.

25/2. Nerja

Nerja var en av de byene som vi på forhånd hadde plukket ut for å besøke. Vi hadde imidlertid problemer med å finne et egnet overnattingssted. Løsningen ble en svær parkeringsplass i sentrum med bom og parkeringsavgift, men det var bare et par bobiler her, så vi følte oss ikke helt trygge.

Byen var veldig spennende og låg på et klippeplatå med mange små strender foran. Flere gågater og masse resturanger, vi var ute og spiste den dagen vi kom. Hadde vi funnet et bedre overnattingsalternativ så hadde det nok blitt en dag til her.

26/2. La Cala de Mijas

Her fant vi en stor stellplass i sentrum, gratis og i gåavstand til stranda.

Nå var vi begynnt å nerme oss det som var hovedmålet med turen: Ronda og de kvite byene i Andalucia. Vi skulle bare følge kysten til Marbella og derfra rett innover landet til Ronda.

Inngangspartiet til campingplassen El Sur i Ronda

27/2. Ronda

Første oppgave i Ronda var å finne en campingplass eller stellplass og vi fant campingplassen El Sur som låg i gåavstand fra sentyrum, dyr men veldig fin.

Så snart vi hadde etablert oss, ruslet vi alle tre inn mot sentrum og her ble vi "utsatt" for mektige intrykk på rekke og rad. Byen ligger på et fjellplatå som deles av en kløft som er 120 m dyp og med en spektakulær bro over.

Under den spanske borgerkrigen kvittet man seg med fanger ved å kaste dem i kløfta.

Neste dag benyttet vi det meste av dagen til å se oss om og ta bilder i denne spesielle byen, som er en av de kvite byene i Andalusia som vi skulle besøke flere av.

Olvera - en av de kvite byene i Andalucia.

28/2. Olvera

Vi hadde plukket ut Setenil som den neste av de kvite byene som vi ville besøke. Men da vi kom dit fikk vi "kalde mføtter", i utkanten av byen var det fullstendig kaos med parkerte biler, å kjøre inn i byen med de trange gatene med bobil, våget vi ikke.

Det var bre å plukke ut neste mål som var Olvera. Dette var en "pyramideby" med to topper, ei kirke og et slott, vi gikk til topps på begge og hadde ei fantastisk utsikt.

Vi overnattet ved et sykkelsenter ved foten av byen, der det var både overnattingsmuligheter og utleige av sykler. Flotte sykkelstier var det i alle retninger og i det fine terrenget med små byer og bølgende landskap, måtte det være et eldorado for sykkelentusiaster.

Sentralt i El Bosque, ved en park.

1/3. El Bosque

Vi hadde bare kjørt i en time fra Olvera da vi var framme i den lille byen El Bosque. Midt i byen fant vi noe som lignet en stellplass og slo oss ned der.

Det var søndag og det vrimlet med turkledte mennesker som alle beveget seg i samme retning. Vi ble nyskjerrige og utstyrte oss i tilsvarende utstyr og blandet oss med "hopen". Turen gikk langs ei lita elv og på fin sti. Vi "diltra" etter i et par km før vi "gav opp" og fant oss en utekafe i stedet - det er tydeligvis ikke bare i Norge at folk går på tur på søndagene.

2/3. Sancular de Barrameda

Vi var kommet ned til kysten igjen, og ved elvemunningen til Rio Guadaluquivir låg den middels store byen Sancular med en stellplass ved strandpromenaden og med sentrum like bak - helt perfekt med andre ord.

Skibraltarstredet med Marokko i bakgrunnen.

3-5/3. Vila Real de Santo Antonio

Vi kjørte over grensa til Portugal og etter mye om og men fant vi en stellplass i havna, det var området til en nedlagt jernbanestasjon. Byen ligger ved elva som danner grensa mellom Portugal og Spania. 

Vi låg i gåavstand til sentrum som var veldig innholdsrikt med masse resturamger og gågate. Vi likte oss så godt her at vi ble værende i tre dager.

6-7/3. Sancular de Barrameda

vi hadde startet på returen og bestemt oss for å ta oss god tid og stoppe på steder der vi likte oss, og første stopp ble Sancular der vi hadde funnet en fin stellplass på nedoverveien.

Vi ble der i to dager og den ene kvelden gikk vi på en bar der det var stor stemning og bare lokalbefolkning. En som tydeligvis hadde som oppgave å holde stemningen på topp, oppdaget at vi var turister og kom bort og snakket med oss. Når han hørte at vi var norske, fortalte han at han hadde vært proff i Sevilla og at de hadde hatt en norsk keeper som hette Olsen, og det stemte, han hadde også spillt på det norske landslaget.

Astrid sammen med Wenche Britt og den yngste dattra, på terassen i det nye huset til WB.

8/3. La Cala de Mijas

På  veien fra Sanlucar var vi innom Skibraltar, men her var det så trangt, mye biler og ingen parkeringsplasser at vi gav opp og kjørte ut igjen. Vi kjørte opp til en høyde der vi hadde god utsikt over til Marokko, det er ikke lange havstykket.

Vi var tilbake i Mijas der vi hadde overnattet før vi dro inn til Ronda. Mens vi var her kjørte vi inn til Coin som ligger noen få mil herfra inn i landet, her bor Wenche Brit som hadde besøk av yngste dattra som bor i Mijas.

Wenche Brit hadde akkurat flyttet inn i nytt hus, Astrid hadde ikke sett WB på ca 40 år, men hun var seg selv lik. Samboeren var britisk og såg ut til å være en koselig kar.

9/3. Torre del Mar

Her låg vi på parkeringsplassen til badestranda sammen med 5 andre bobiler. Nydelig strandpromenade og lekker gågate.

Solnedgang i Almerimar, på stranda som ligger rett bak bilen, kan Perry løpe fritt.

10-14/3. Almerimar

Så var vi tilbake i marinaen i Almerimar, der vi hadde en overnatting på nedoverturen. Været var fint og vi ville ta noen dager her - det ble 5.

Vi var heldige og fikk en av plassene med strøm, her var det dusjemuligheter, minuset er at man må benytte sykkel for å komme ti WC og dusj. På stranda som ligger rett bak bilen, kan Perry løpe fritt.

Dette er et veldig rolig sted og underholdningen består i å se på båtlivet i marinaen og se hvordan folk koser seg på stellplassen der det står ca 20 bobiler, mer underholdning trengs ikke i det nydelige været.

En dag tok vi en sykkeltur for å se hvor lang strandpromenaden var, og den var lang, helt til neste by som heter Los Banos. I den byen var det flere bobiler som villcampet på stranda.

lunch hos Lina og Blomvik.

15/3. La Manga

Vi var på vei videre nordover sjekket opp et par alternativ for overnatting, men fant ikke noe som tilfredstillte vår kresne smak og etter mye kjøring havnet vi på odden i La Manga sammen med 4 andre bobiler - samme sted som vi hadde stått på veien nedover.

16/3. La Marina

Vi stoppet på markadonaen i Torevieja for å handle, i fjor traff vi Kirsten Myren her, og utrolig nok i år traff vi søstra Lina. Ho bor like i nærheten sammen med Blomvik. Vi ble med hjem til dem og spiste lunch.

Etter det utrolige sammentreffet, dro vi videre til La Marina ikke langt fra Pola, der overnattet vi på parkeringsplassen til ei badestrand.

17/3. Cap Blanch i Albir

Da vi kom til Altea var det ikke plass hos Antonio så vi tok inn på Cap Blanch i Albir. Vi syklet til San Antonio og hilste på kjentfolk og ble lovet plass på campen neste dag. Syklet videre og besøkte Espane som ligger på en ny flott campingplass litt nermere Benidorm. Her er det ikke lov å ha hunder.

På Den blå tulipan som ligger mellom Altea og Albir.

18-31/3. San Antonio i Altea

Og så var vi "hjemme" igjen, det er tredje året på rad at vi har langtidsopphold på San Antonio. Her er dagene blitt rutine og det veksler mellom turer i Albir, i Altea eller avslapping i eller ved bilen og det er som regel været som setter dagsorden.

Her kan vi velge om vi vil bruke gass eller strøm til koking og oppvarming. Gass som vi får kjøpe med Antonio blir billigere enn strøm som vi må betale etter forbruk.

For mitt vedkommende har dagene to faste innslag, "luftetur" med Perry og sykkeltur til Albir etter frokost for å kjøpe VG, som vi får her nede på omtrent samme tidspunkt som hjemme i Ålesund.

lørdag kveld 21/3 var vi på Den blå tulipan og spiste lammeskanker med irish til dessert. Det var som mange ganger før Undis og Jens, Annbjørg og Rolf, Astrid og jeg.

Blåskjell og pils på strandpromenaden i Benidorm.

Været har vekslet mer enn vanlig her i år, vi har hatt noen kraftige stormer med torevær og regnskyll men det går fort over og det er fint å få renset luften av og til

Tirsdag  24/3 gikk vi tur langs strandpromenaden i Altea så langt den rakk og på tilbakeveien stoppet vi på en uteresturang og spiste lunch.

Lørdag 28/3 var det varmt og fint vær og vi dro på sykkeltur til Benidorm. Strandpromenaden er så lang at skal man få med alt, er det en fordel å bruke sykkel og den er så bred at selv om her er mye folk så er det ikke noe problem å sykle.

Vi stoppet på en uteresturang og spiste blåskjell med pils til.

Pery  har ikke noe imot å passe bilen noen timer, i alle fall har det ikke væt noe bjeffing, i følge naboene, mens vi har vært borte.

Gamlebyen i Altea.

Den 30/3. ble det tur til gamlebyen i Altea, det ble en litt nostalgisk tur for i løpet av de tre siste årene har det blitt mange turer til Gamlebyen. Nå er vi i ferd med å starte på hjemveien og hvem vet om vi noen gang kommer tilbake ?. Vi avsluttet med en pils ved kirka.

31/3. Det var siste dag på San Antonio og det var selvfølgelig også litt vemodig. Vi hadde hatt langtidsopphold her tre år på rad, og neste år hadde vi planer om litt forandring i reiseruta.

Beskrivelsen av hjemturen ligger under 2015B.

Tilbake til BOBIL-LIV