Under krigen kjøpte far seg robåt i Bjørkedalen, det var en "9-alna bjørkedaling" som er utrolig lettrodd.

Naust ble bygd ved Storevalen og det ble mange turer over Storevalen, gjennom Trongevalane og ut i Sulafjorden i åra etter krigen.

Når det var flo var turen gjennom Trongevalane uten problem, men på fjøre sjø måtte vi på returen ut av båten og dra den gjennom stryket, omtrent der brua mellom Sunde og Solavåg er i dag.

Far var ivrig fritidsfisker og fra jeg var stor nok skulle jeg som regel være med. Vi hadde en katt som hette Truls, den ble ofte med ned til naustet og satt på en stein der til vi kom tilbake.

Båten hadde to par årer og jeg var ikke gamle karen før jeg ble henvist til plassen som "andreroer" når det var snakk om litt lengre turer. Den lengste turen vi hadde var til den andre sida av fjorden, mellom Festøy og Barstavik satte vi småline, der var det mye vallange som var god kokefisk.

Far stod i sangkor og det hendte at han i skumringstimen over en speilblank Storeval etter en fisketur, kunne stemme i med en av sangene til koret. Det var stemningsfulle øyeblikk som sitter spikret i minnet.

Det ble fisketurer av mange slag, sei- og makrelldorging ved Sundsfluda, linefiske, pilking og garnfiske med flytegarn etter pjakk og laks som dengang var lovlig. Hummerfiske med snuteiner i seine kveldstimer med bål og "bresing" av krabbeklør mellom "halingene". På Revet ved Lahella ble det fisket storsei med "makkeklyser" som agn.

Det ble ofte mer fisk enn vi kunne utnytte selv og da var det fast rutine med sykkeltur til Borghild og Berte på Plassen med fisk. Begge damene og katten Titta såg ut til å sette pris på fersk fisk.

En ekstra varm sommersøndag viste far en ny og uventet side av seg selv. Han tok færingen, rodde midt ut på Storevalen, kledte av seg og hoppet i sjøen, svømte noen runder rundt båten og kløv så opp i båten igjen, kledte på seg og rodde til land. 

I slutten av 1950-åra kjøpte far seg motorbåt, en åpen båt på 27 fot med rorhus og liten lugar foran, og fra da av ble færingen for det meste stående ubrukt i naustet, men i 2001 kjøpte vi hytte på Sulesund og færingen er den dag i dag flittig i bruk der.

Memoarene fortsetter under KVEITEFISKE