Masdalskloven sett fra hytta.

Deltakere: Reidun Viddal, Berty Eriksen, Bjørn Nerland, Astrid Olsvik og Kåre Bjørkavåg.

Vi startet i Barstavikdalen med samme utgangspunkt som når man skal i Molladalen, men nå krysset vi dalen og startet oppstigningen på den andre siden.

Det var stille og uten ei sky på himmelen. Første del av turen i litt kjedelig kratt-terreng, men etter hvert ble det mer åpent.

det var lett terreng helt til vi kom til ei bratt gresskledd skråning, men da den var forsert, såg vi toppen foran oss. Spenningen steg de siste metrene - hva ville åpenbare seg over kanten ?

Utsikten fra denne toppen er vel verdt turen, både de nære omgivelsene med den loddrette veggen ned til Masdalen og de fjerne omgivelsene med mange kjente topper i Sunnmørsalpene.

Heller ikke utsikten mot nord og vest er å forakte med fjord øyer og hav. Hytta på Sulesund kan også skimtes.

Vi tok oss god tid på toppen i det fine været, før returen gikk i stort sett samme spor.

På Me-Åkneset

Deltakere: Kariann, Ingunn, Inger, Astrid, Einar, Nils, Per Vidar, Sven Erik og Kåre.

Einar hadde ordnet med båt, så det var bare å møte fram på Stranda for å bli skyssa til Me-Åkneset på Kristhimmelfartsdag.

I fantastisk fint vær "klatret" vi det lille stykket fra båten og opp til garden. Einar var 88 år og flyttet fra garden da han var 12 år.

Vi var en tur innover fjellsida til det var stopp ved et rasfar. Einar fortalte om stedene vi passerte og om minner knyttet til de forskjellige steden. Tilbake ble det laget langbord på tunet med mat og historier.

Dagen etter var det ny vandring, nå til Yste Åkneset, og igjen underholdt Einar. På Yste Åkneset traff vi Nils Roger Matvik og kona.

Det ble ei helg vi sent vil glemme, med førstehånds beretninger om ei tid som ikke ligger så langt tilbake, men med en hverdag som er uendelig fjern fra vår egen.

På vei til Kjerag, utsikt over Lysebotn.

Vi hadde vært på Sørlandet på bobiltur og var på vei hjemover. I 2004 hadde vi vært på Preikestolen, og nå ville vi besøke Kjerag som er en attraksjon i den andre enden av Lysefjorden.

Vi parkerte på parkeringsplassen på fjellet over Lysebotn, der fotturen til Kjerag starter. Vi var ikke godt nok orientert om hvor lang turen var, så vi fikk oss en overraskelse - det var mye lenger enn vi trodde. Men det gjorde ikke så mye for det var en fin tur i et flott område.

Det ble et kort stopp på Kjerag, for vi tenkte på den lange returen. Men tid til å beundre den fantastiske naturen og ta noen bilder ble det da.

Vi hadde egentlig tenkt å ta ferga ut Lysefjorden etter turen, men det passet så dårlig med fergeavgangene at det ble å sette seg i bilen igjen.

På vei mot bandet so er en forlengelse av Elsanegga.

Deltakere Astrid Olsvik og Kåre bjørkavåg.

Denne helga arrangerte Ålesund og Sunnmøre turistforening tur til Råna, det er en lang og hard tur, men det passet fint at det var mye folk i fjellet, så vi ville forsøke hvor lang vi kunne komme.

Skulle vi ha mulighet måtte vi starte tidlig og vi reiste derfor dagen i forveien med bobilen og parkerte ved setra der veien i Urkedalen slutter.

Kl 9 forlot vi bilen, det første stykket i lett terreng, men det ble brattere etter hvert. De fleste tok sikte på egga i vest som er en forlengelse av Elsanegga, denne ruta går i mye ur, men er vel likevel den enkleste og vi valgte derfor også den.

Ruta gjennom Nordkopen er nok den korteste, men byr på litt klatring.

Etter å ha forsert den bratte urda, var vi framme på bandet der man får utsikt til Hjørungfjorden, her ble det mye folk etter hvert for delrtakerne på fellesturen tok også pause her.

Astrid fant ut at det var nok, hvis vi skulle komme oss ned igjen før mørkets frembrudd.

Jeg var fristet til å få med toppen, så jeg satte full fart på, mens Astrid og Perry ventet. Det ble med et kort opphold på toppen, med litt mimring, det var 39 år siden jeg var der første gang.

Tilbake til der hvor Astrid og Perry ventet, ble det litt utveksling av fjellerfaringer, for der var formannen i turistforeninga sammen med to sønner.

Nedstigninga på denne ruta tar sin tid da det er mye bratt ur, men kl 18.30 var vi nede ved bilen igjen.

tilbake til FJELL-LIV