I 1992 startet en ny epoke i mitt idrettsliv. Årene fra jeg avsluttet den aktive fotballkarieren i 1979 og til 1992 var en betydelig nedtrapping, men slett ikke passiv. Jeg var med på oldboysfotball i Langevåg, badmington og wolleyball, men alt dette var mer på hobbybasis enn jeg var vant til fra tidligere.

I 1992 skjedde det imidlertid noe som resulterte i atskillig økning i aktivitetsnivået. Møredata som var min arbeidsgiver, skulle stille lag i Holmenkollstafetten. Det ble organisert trening etter arbeidstid et par ganger i uken ledet av initiativtakeren Asbjørn Ytterland.

Å delta i holmenkollstafetten var en stor opplevelse og folkefest. Jeg løp etappen gjennom Frognerparken som var 1220 meter. Etter det jeg husker fikk vi en brukbar plassering og vi var fast bestemt på at vi skulle delta også neste år.

Fra Ålesund halvmaraton - mitt første langdistanseløp.

Det ble mer system i løpstreningen og det var ikke lenger bare fellestreningene etter jobb,men jeg begynnte også individuell trening. Jeg kom inn i miljøet blant mosjonistløperne og da var ikke veien lang til begynne å delta i de lokale mosjonistløpene.

For første gang forsøkte jeg meg på halvmaraton, og det gav mersmak.

Allerede dette året deltok jeg i Bybrannløpet, Ålesund halvmararaton, Nordvest halvmaraton, Oslo halvmaraton og Snipøyrvatnet rundt.

Det ble Holmenkollstafett også dette året og jeg løp samme etappe - gjennom Frognerparken.

Oslo halvmaraton i 1994.

Nå var løpingen blitt en livsstil, og løpsmiljøet med Per Jan Helset i spissen inspirerte til å delta i så mange løp som mulig.

Fjordårets forsøk på halvmaraton hadde trigget løpsinteressen ekstra, jeg såg spesiellt fram til disse løpene, og det ble 6 halvmaratonløp dette året.

Nye løp var Sykkylven halvmaraton, Molde halvmaraton og Geiranger halvmaraton. Geiranger halvmaraton var starten på en ny trend blant mosjonsløpene - motbakkeløpene.

Deltagelsen i mosjonsløpene var stigende og enda en ny variant dukket opp - vinterkarusellen. Vinterkarusellen på Åse ble arrangert første lørdag i hver måned hele vinterhalvåret.

Holmenkollstafett ble det også dette året, jeg fikk ny etappe som var Holmendammen og den var på 1700 meter.

1995

Dette året ble det stort sett å starte i de samme løpene som året før, men det var desverre slutt på deltakelsen i holmenkollstafetten.

Vinterkarusellen som hadde dukket opp året før, ble nå en fast foreteelse.

Oppladning til Midnight Sun Maraton i Tromsø.

Dette året hadde jeg og Astrid planlagt å ta med Astrids far Knut på tur nordover med hurtigruta. Turen ble en stor opplevelse for alle tre og jeg hadde selvfølgelig planlagt å få enda noe ekstra ut av turen. Vi fikk det til å klaffe slik at vi var i Tromsø når Midnight Sun Maraton gikk av stabelen.

Løpet startet kl 24 og det var et yrende liv i byen hele natten. Jeg løp halvmaraton og Astrid og Knut løp miniton.

Det var blitt en rutine å delta i de lokale mosjonsløpene og jeg trengte nye utfordringer. Det som surret i tankene var å prøve på helmaraton. Treningen ble lagt noe om, det ble flere langturer.

Oslomaraton ble valgt som forsøkskanin, her var det ikke så lett å dumme seg ut, det var nok av dem som både løp langsomt og gikk.

Løpet ble en positiv opplevelse som fristet til gjetagelse. tiden ble 3:45:47 som jeg var godt fornøyd med, og eneste problem var litt magesmerter etter 26 km.

Ålesund maraton

Fjordårets Oslomaraton hadde gitt mersmak, og nå var det slutt med å løpe halvmaraton i de løpene det også var full distanse.

Det ble 7 helmaraton dette året. I tillegg til Osalomaraton ble det 6 nye løp som skulle bli gjengangere de neste årene. Det var Rett vest, Ålesund maraton, Fylkesmaraton M&R, Bergen maraton, Hornindalsvatrnet maraton og Nordvestmaraton.

Persen ble forbedret til 3:26:18 i Nordvestmaraton.

Dette året kom det et nytt tilbud til maratonløperne. Ei ildsjel i Bergen som heter Berntsen startet Norgeskarusellen. Den gikk ut på ar det skulle arrangeres et maratonløp hver måned hele året, med en svær pokal til alle som deltok i alle løpene. De månedene det ikke var løp ordinært skulle Berntsen arrangere karuselløp i Bergen.

Dette medførte altså at det ble maratonløp i Bergen i januar og februar. Dette fristet svært og klokken 7 en lørdag i januar møtte jeg op på Vigra for å ta flyet til Bergen. På en benk i ventehallen låg det en kar å sov. Da han våknet kom vi i samtale og det viste seg å være Harald Krøvel som skulle til Bergen å løpe maraton. Det ble starten på mange felles løpsopplevelser.

Det ble et travelt maratonår, tre karuselløp i Bergen pluss Bergen maraton, Vintermaraton på Jessheim, Fjellmaraton på Beitostølen, Hardangervidda maraton, Jølster maraton pluss de lokale maratonløpene. Det ble til sammen 15 maratonløp på et år.

Det ble ny pers i Ålesund maraton med tiden 3:25:16 og "Karusellbøtta" var i boks.

Roma maraton

Dette året fortsatte hardkjøret med 14 maratonløp. Karuselløpene i Bergen fortsatte og dette året ble flere lokale løpere med på karusellen. Det var Helset og Feøy som kom i tillegg til meg og Krøvel. Vi tok nå buss nedover og Hurtigruta hjem, og så var det fast rutine med pizza på Sakkariasbryggen etter løpene, mens vi ventet på Hurtigruta. Det var en sosial happening som vanskelig kan beskrives.

En ting var nytt dette året. Maratonklubben arrangerte tur til Roma maraton. Jeg og Krøvel meldte oss på med "bedre halvdeler". Vi utvidet turen med noen dager, så vi fikk en hel uke i roma, det var en uforglemmelig opplevelse og den eneste maraton jeg har løpt utenfor norges grenser.

Et nytt lokalt løpstilbud dukket opp dette året, det var sommerkarusellen fra Fjellstua, et løp hver måned i sommerhalvåret. Vi startet på Fjellstua, løp inn i Fagerlia, ut Borgernes veg og gikk i mål i Byparken.

Det ble ny pers i Drammen maraton med tiden 3:13:59, og den ble stående.

Det ble 14 maratonløp dette året.

Etter Oslomaraton.

For tredje år på rad satset jeg på å få med alle løpene i maratonkarusellen, og dette året ble det ikke nødvendig å reise til Bergen i desember. Per Jan Helset tok iniativet til å starte et nytt løp i Ålesund. Det var Nyttårsmaraton som ble arrangert i romjula og benyttet samme trase som Ålesund maraton.

Jeg, Per Jan Helset og Harald Krøvel har vært  en sammensveiset trio med mange løpsturer sammen, og etter Oslomaraton dette året tok vi våre "bedre halvdeler" med på en restaurangmiddag.

På karuselløpet i Bergen i november løp jeg mitt maratonløp nr 50.

Det ble 11 maratonløp dette året.

2001

Det er ikke så mye å si om dette året. Jeg fortsatte i samme "tralten" og deltok i de løpene jeg pleide. Det ble imidlertid start i et nytt maratronløp som ble mulig ved å kombinere løpet med en bobiltur, det var Kongsvinger maraton.

Det ble 14 maratonløp dette året.

Fra "Rett vest" i Florø i 2002.

Dette ble et noe spesiellt maratonår og det siste med den helt store satsingen. Jeg hadde rykket opp en klasse til 60-64 år og konkurransen ble følgelig mindre. Jeg vant klassen min i de fleste løpene.

Drammen maraton hadde tradisjonelt status som Norgesmesterskap og dette året vant jeg klassen min og var altså norgesmester i klasse 60-64 år i 2002.

I Loen ble det for første gang arrangert et motbakkeløp som har blitt veldig populært. Det er Skåla opp som har en høydeforskjell på 1850 meter. Det var stor deltakelse allerede første året og jeg ble nr 2 i min klasse med tiden 1:56:08.

Det ble 13 maratonløp dette året.

Det ble diplom på de som hadde vært med på de ti første løpene i Geiranger halvmaraton.

Å være så aktiv som jeg hadde vært i noen år nå tar veldig mye tid, både til trening og løp. Og nå hadde det oppstått en ny situasjon, vi hadde anskaffet både hytte og bobil. Her måtte det gjøres en prioritering, særlig på grunn av at arbeid på hyttetomta tok mye tid.

Resultatet ble at både trening og løpsdeltakelse ble redusert, men ikke helt neglisjert. Det ble funnet tid til å delta i 5 maratonløp, men det var tydelig at treningsgrunnlaget ikke var som tidligere - kanskje alderen begynte å merkes også.

Jeg hadde deltatt i alle Geiranger halvmaraton siden starten og dette året var det tiende gang, så det måtte jeg ha med. Det ble diplom på de som hadde vært med på alle løpene.

Det ble bare 5 maratonløp dette året.

60-årsgave fra løpskamerater - portrett malt av Kristoffer Helset.

Det ble mer og mer klart at tiden ikke strakk til for å få det treningsgrunnlaget som må til for å ha glede av maratonløping. Det var heller ingen god følelse  hele tiden ha dårlig samvittighet for at treningsarbeidet ikke ble som ønskelig. Jeg bestemte meg for at dette skulle bli siste året med maraton på programmet - men det var ingen lett beslutning å ta.

Det ble 7 maratonløp dette året og Nyttårsmataton ble mitt siste og 87-ende.

Jeg hadde hatt noen fantastiske år som jeg ikke for noen pris ville ha vært foruten. Det samme kan sies om hele min tid i idrettsmiljøet.

Jeg tenker ofte på hva de har gått glipp av som ikke har fått oppleve det fra innsiden. Når man som fotballsupporter eller TV-titter betrakter miljøet fra utsiden, tror jeg opplevelsen forsterkes av engang å ha opplevd dette fra innsiden.

Man hører ofte karakteristikker som "fotballidiot" eller "TV-slave", men det gir meg ingen negativ reaksjon - jeg tror at de som blir offer for slike karakteristikker - har opplevelser som det heller er grunn til å misunne dem.

Det året jeg fyllte 60 fikk jeg en overaskelse på en av våre fellesturer til karuselløp i Bergen. På bussen nedover ble det overrekkelse av en gave fra løpskameratene. Det var et portrett av meg, malt av Kristoffer, sønnen til Per Jan Helset, som er en anerkjent kunstner.

                          --------------- sluttstrek -------------

Selv om sluttstrek for maratonløping ble satt i 2004, satt løping for mye i ryggmargen til at jeg klarte å holde helt opp. Jeg tar i skrivende stund (2016) fremdeles en morgenrunde på Akslafjellet 2-3 ganger i uken, og vil nok fortsette med det så lenge jeg er i stand til å holde "styrefart".

tilbale til FORSIDEN