Fra Kassane mot Rødal og Tafjorden i bakgrunnen.

Solotur.

1. dag.

Det var gråvær med tåke langt ned i toppene. Telt sovepose og rikelig med mat gjorde at sekken veide 10-12 kilo. Målet for dagen var Illstivatnet, der det skulle være brukbare fiskemuligheter. Teltet ble satt opp ved nordenden av vatnet og fiskelykken testet uten at det gav ønsket resultat. Til slutt kom også regnet, så det var bare å krype i soveposen.

2. dag.

Lettere vær, men tåka låg fremdeles ned i de høyeste toppene. Målet for dagen var et eller annet sted på strekningen heimste Viavatnet - Fetvatnet. Jeg skulle altså opp i høyden og i dette været kunne det bli problematisk. Jeg bestemte meg imidlertid for å fortsette. Ved Slettedalsvatnet tok jeg pause og forsøkte å fiske, uten resultat.

Først så langt inne i dalen hadde jeg følelsen av å være på høyfjellet. Vatnet var kraftig nedtappet. Været ble lettere og jeg fortsatte innover. Ved heimste Viavatnet forsøkte jeg å fiske igjen, men det var nok i tidligste laget for det låg delvis is på vatnet, dessuten ca 8-10 meter nedtappet.

Fiskingen ble oppgitt og jeg fortsatte gjennom Fagerbotnhalsen, her var jeg på rutens høyeste punkt, ca 1200 meter, og jeg kom inn i tåken. Det viste seg at tåken låg lavere på den andre siden, men jeg ville ut av den før jeg slo meg til ro for natten. Kart og kompass kom fram og farten satt ned. Jeg hadde ingen problemer med å finne fram til Fagerbotnvatnet og Tafjord-kraft hytta ved nordenden.

Det var ennå tidlig på kvelden og jeg ville teste orienteringsevnen så jeg fortsatte, men nå kom regnet og da jeg traff Fetvatnet var jeg snar til å finne fram til Tafjord-kraft hytta. Hytta var låst, men den hadde et en meter bredt overbygg, og der hadde jeg det tørt og fint på treplatten. Varmrett ble tryllet fram og til slutt rullet jeg soveposen ut og krøp "til køys" - deilig natt i friluft og friskt vær.

Reindalseter sett fra nedstigninga fra Daurmålsvatnet, Øvrereindalen i bakgrunnen.

3. dag.

Været atskillig bedre, faktisk blå himmel inn i mellom. Dagens mål var Reindalseter og turen gikk defor fram gjennom Kaldhusseterreindalen, opp i Reindalshola og over Fetegga. Fra Fetegga såg det ut til at resten av turen skulle gå på snø og Vikvatnet var nesten helt islagt. Snøen var imidlertid så fast at den var fin å gå på. På demninga ved Vikvatnet ble det matpause, sola kom fram og det var skikkelig påskestemningt med snø på alle kanter.

Dette ble forresten den eneste lengre pausen denne dagen, da jeg satset på å komme fram på Reindalssetra tidlig nok til å ta en dusj før middagen. På Kassane fikk jeg et uventet syn, herfra ser man ned gjennom Rødalen og ned til Tafjorden med Fjøra i bakgrunnen. Svartegga gir også et mektig inntrykk herfra.

Turen gikk videre forbi Daurmålsvatnet og ned til Reindalsseter - en fin lang og passelig  slitsom dagstur, avsluttet med dusj, middag og mye kjentfolk på hytta.

4. dag.

Delvis skya og bra vær, Karitind var egentlig dagens mål, men da skyene låg ned i toppene, ble det i stedet dagstur rundt Naushorn og tilbake til Reindalseter. Sammen med Astrid Knutsen og hunden Lona gikk vi opp i Huldrekoppen der Astrid of Lona snudde, mens jeg fortsatte gjnnom skaret mellom Naushorn og Torsnos og ned i Veltdalen.

Veltdalshytta ble avlagt et besøk og der traff jeg igjen et par som satt på fra Tafjorden og opp til Sakkariasvatnet. Etter en kort pause ble kursen satt for Reindalseter for å rekke middagen der. 

Reindalen sett fra Veltdalen.

5. dag.

Plaskregn som tross alt hadde den fordelen at det var lettere å ta farvel med fjella. Etter frokost og et par timers avslapping på hytta, satte jeg kursen for Tafjord.

Det ble en drøy mars langs vegen til Kaldhusseter for å hente bilen og så tilbake til Sakkariasvatnet for å hente to amerikanske jenter som skulle sitte på til Åndalsnes.

Tilbake ved vatnet fant jeg fire søkkvåte jenter. Utenom de amerikanske var det to svenske som hadde kommet helt fra Veltdalen den dagen og funnet bilen med stjålet startmotor !

De to svenske ble plassert på Kaldhusseter i påvente av ny del. Dramatisk avslutning på en fin tur, selv om været kunne ha vært bedre.

Ørret fra Kupevatnet.

Solotur.

1. dag.

Turen i Tafjordfjella tidligere i måneden hadde gitt mersmak, og ideer til ny tur. Men denne gang ville jeg overnatte på hyttene i stedet for telt. Jeg parkerte bilen ved Sakkariasvatnet og gikk mot Reindalseter i gråvær men opphold.

På Reindalseter var det også denne gang kjentfolk. Einar Iversen som hadde sin første tur i Tafjordfjella ble senere en sentral person i Ålesund og Sunnmøre Turistforening, han kom fra Torsbu og hadde fått en fin ørret i Kupevatnet. Atter en koselig kveld på Reindalseter.

2. dag.

Kjølig overskyet vær, dagens mål var Torsbu med innlagte fiskepauser. Været var imidlertid så grått og kaldt at det ble lite av fiskingen.

I veltdalshytta ble det tepause og selvsagt fisking i vatnet der jeg to år tidligere hadde gjort stor fangst. Denne gang ble det imidlertid ingenting. Jeg fortsatte innover langs Veltdalsvatna med enkelte forsøk på fisking uten resultat.

I Kupevatnet som ser så lite og grunt ut at jeg nok ikke hadde forsøkt en gang, hvis det ikke var for at Einar Iversen hadde fått fisk her, ble det fangst på første kast. En fin ørret på 5-6 hg. Nå begynte det imidlertid å snø, så kursen ble satt i raskt tempo mot Torsbu.

På Torsbu var vi bare to som overnattet, den andre var en "uteligger" som drev undersøkelser av dyrelivet i området, været fristet imidlertid ikke til "teltliv" denne natten.

Reinsdyr ved Torsvatnet.

3. dag.

I lett snødrev og på flekker med nysnø, ble kursen satt for Pyttbua. Jeg hadde god tid og hadde helst sett at været hadde vært litt mer egnet til å ta pauser.

På nordenden av Torsvatnet traff jeg på en Reinsdyrflokk på 8 dyr. De var ikke mer sky enn at jeg kom på skuddhold med fotoapparatet. Ved Hellarhøene ble det en solid tepause med utsikt mot Pyttbua.

På Pyttbua var det god plass, 13 overnattere. En av disse var imidlertid en av de store "fiskefansene" i Tafjordfjella, så det vanket mange gode tips. Han kunne fortelle at han betraktet Kupevatnet som et av de "umulige" vatna, han hadde aldri fått fisk der, men han visste at det var "fullt" av stor fisk.

Øvrereindalen

4. dag.

Jeg hadde store planer for denne dagen og var svært spent på været. I 8-9-tida såg det fint ut, Karitind og Pyttegga låg i klar luft og jeg fikk frokosten unna i ei fart. kursen ble satt mot søre Hånådalsbotn og mellom de to vatna fant jeg et reinsgevir som jeg syntes jeg måtte ta med selv om jeg hadde en strabassiøs tur foran meg.

Med geviret på sekken fortsatte jeg og dreide mot høyre opp mot pyttegga. Etter hvert som jeg nermet meg toppen ble været mer og mer betenkelig og nysnøen dypere og til slutt forsvant toppen i ei snøbyge. Det var imidlertid lite fristende å snu, jeg nådde toppen, men såg bare 10-15 meter foran meg.

Jeg fan den oppmurte varden som er Randers Heens verk, grov fram skrinet med vardeboka og med stive fingre fikk jeg kvittert for besøket.

Nå måtte kompasset fram og sakte men sikkert beveget jeg meg sør-vest-over mot nedstigningen til skaret mellom Pyttegga og Høgstolen. nedstigninga ble en "skummel" opplevelse, her var mye nysnø og sikten var dårlig. Etter hvert som jeg kom lavere ble det imidlertid lettere og til slutt stod jeg i skaret og kunne skimte fremste vatnet i søre Hånådalsbotn mot øst. Mot vest såg jeg antydning til Øvre Reindal.

Til slutt var jeg under snøgrensa og en av mine tøffeste opplevelser i fjellet var over nesten uten uhell, en gang jeg skled ned ei snørenne, fikk jeg en av taggene på geviret i bakhodet. En liten kul var imidlertid ikke mer enn som det skulle være på en slik tur.

Resten av turen gjennom Øvre Reindal og ned mot Reindalseter gikk i en lykkerus over ei overvunnet utfordring. Dusjen på Reindalseter gjorde spesielt godt denne dagen, ikke mindre behagelig var det å slappe av foran peisen etter en dag som kjentes på kroppen.

5. dag.

Som vanlig en litt dempet stemning når turen gikk mot slutten og rutinemessige trivialiteter står for tur. Turen fra Reindalseter til parkeringsplassen ved Sakkariasdammen er blitt en gjenganger som ikke byr på de store opplevelsene. 

Mardalsfossen sett fra Ytre Mardal

Solotur.

Dette var egentlig mer en biltur enn fottur. Ved Stuguflåten tok jeg inn på en anleggsvei mot nord. Første del i sterk stigning og terrenget får fort høyfjellspreg, oppe ved Sandgrovvatna har en helt følelsen av å være på høyfjellet, med helårsbreer rundt på alle kanter. Det er bare så unaturlig med en bilvei i slike omgivelser .

Turen fortsatte mot nord i skiftende terreng. Like ovenfor nedre Mardalsvann tok veien slutt og jeg fortsatte til fots mot øst gjennom ytre Mardalen. Praktfulle omgivelser, men sørgelig preget av anleggsdrift.

Framme ved nordre  Mardalsfossen åpnet Eikesdalen seg langt under en. Rett over Mardalen mot sørøst, kaster søndre Mardalsfoss seg ut i avgrunnen.

Mange turister - særlig tyskere - hadde funnet fram til dette mektige utsiktspunktet. Man kan bare tenke seg hvilke opplevelser disse omgivelsene hadde vært uten  bilveier og anleggsvirksomhet.

Kjartan og Harald på Rånaplatået.

Deltakere: Kjartan Austrheim, Harald Thommassen og Kåre Bjørkavåg.

Det var sent på året (6/10) for en slik trur, nysnøen låg ned i de høyeste toppene og det var med en viss skepsis vi startet, men været var fint og vi ville gjøre et forsøk på en tur som det hadde vært snakket om lenge.

Bilen ble parkert framom Urkegjerde og vi gikk til fots forbi Haukåssætra med kurs for Nordkopen. Urkedalstindane reiste seg i all sin prakt i nordøst mens Elsanegga ble mer og mer imponerewnde i vest. Man kan se den også fra Ålesund sentrum. På et sted gikk vi inn en breport med en høyde på 3-4 meter og dukket opp igjen ca 50 meter lenger fremme.

Den fremste breen var forholdsvis bratt og hard uten at det bød på store problem å forsere den. I det vi kom gjennom skaret over Nordkopen åpnet det seg et mektig syn, hele det svære Rånaplatået låg foran oss med toppen som en jevn egg i bakgrunnen. Resten av turen mot toppen gikk på nysnø, men den var flere steder så hard at den bar.

Framme på det flateste partiet mellom Råna og mitre Regndalstind åpnet Velledalen seg foran oss med Fjellsætrane og Fausadalen i bakgrunnen og Regndalen med sine ville breer i forgrunnen.

På toppen var det en imponerende utsikt i alle retninger. Ålesund og havet i nordvest og en uendelihet av fjell i alle andre retninger.

Tilbaketuren gikk langs samme rute med en lengre matpause like under toppen. Vi var framme ved bilen i god tid før mørkets frembrudd etter en vellykket tur på en av de flotteste toppturenene Sunnmørsfjella hare å by på.

Ved Tunga i Pyttbudalen.

Deltakere: Arnvid Hauge, Idar Skaar og Kåre Bjørkavåg.

1. dag.

Statrtet fra Langevåg skjærtorsdagsaften kl 0900 i overskyet vær, men da vi kom til Brøste hadde klarnet opp og det var kaldt og fint skiføre. Vi tok det rolig framover dalen for målet for dagen var bare Pyttbua. Ved Kabben tok vi en lengre matpause med tekoking.

På Pyttbua var det flere kjente fjes, blant anna fra samme tid og sted året før. Fullmånen gjorde det mulig å ta seg fram også om natten, og siste mann av ca 40 overnattende kom i hus så sent som kl 22.30.

2. dag.

Samme fine været, kaldt, stille og gnistrende føre. Noe mål for dagen ble ikke bestemt før avgang, i første omgang skulle vi gå over til Veltdalshytta. Vi gikk stort sett etter de fredløses vei og det tok bare ca 2 timer.

På veltdalshytta ble det suppekoking og en times avslapping. Alternativene for turen videre var Reindalseter eller Grotli. P.g.a. været og det lette føret var det Grotli som var mest fristende, og kursen ble satt mot skaret mellom Naushorn og Torsnos.

Nedgangen fra skaret bød på en problematisk skavl, og i forsøket på å lage en brukbar nedgang, mistet Idar spaden som seilte helt ned i dalen. Ved siden av å sette igjen ei halv wiskey-flaske på Pyttbua, var dette det eneste uhellet vi hadde på hele turen.

Torsnos ble rundet og vi fortsatte langs Femånavatnet og ned til sørenden av Grønvatnet og gjennom Skrådalen. Her ble det pause med tekoking på et sted der vi kunne se ned gjennom Vuludalen.

Vi fortsatte langs sørenden av fremste Vikvatnet og før nedkjøringa til Grotli stoppet vi og betraktet en praktfull solnedgang. Kl. 18.30 var vi framme ved Grotli fjellstue. Herfra ble vi kjørt til Grotli høyfjellshotell der det ble dusj og middag. Så gikk turen tilbake til fjellstua der vi slappet av etter en fin og lang dag.

Mot Vuludalen og Skrådalen i bakgrunnen.

3. dag.

Da vi startet kl 08.30 i samme fine været hadde vi ikke bestemt hvor langt vi skulle gå, men innerst inne hadde vi Vakkerstøylen som mål enda vi visste at det var en drøy tur. Vi gikk mot øst for å krysse Vuluegga og komme ned i Torsdalen.

På oppstigninga til Vuluegga, kunne vi se opp gjennom Vuludalen og til det stedet i Skrådalen der vi hadde rastet dagen før. Nedstigninga til Torsdalen var bratt og det ble et utall med kryssinger. 

Nede i Torsdalen ble det rasr med den tradisjonelle tekokingen. Her ble vi innhentet av Rasmus Myklebust som vi hadde snakket med på Grotli, han hadde gått fra Finse og i dag satset han på å nå toget på Stuguflåten kl 16.30. Han for videre i stort tempo.

Vi fortsatte til Torsbu, der vi tok en times pause med fersken og suppe. Videre gikk turen gjennom Svartdalen mellom Benkehøi og Trollkyrkja, og ned til Tunga.

På veien opp til Ulvådalsvatnet ble vi innhentet av Myklebust som hadde vært nesten ned til Brøste før han innsåg at han ikke kunne rekke toget, og i stedet satset på overnatting på Vakkerstøylen.

Kl 19.00 var vi inne på Vakkerstøylen, der var detfullt hus, men rikelig med golvplass så etter en solid middag ble kjøkkengolvet ryddet, madrasser funnet fram og vi krøp til køys etter enda en praktfull dag.

4. dag.

Så var hjemreisedagen kommet også denne gang. Fremdeles fint vær, selvom det var noe dis. Vi hadde bestemt oss for å gjenta turen fra året før, gjennom Grovskarbotn. Myklebust gikk sammen med oss og som i fjor ble det en flott nedkjøring Til Brøste, der vi også som året før, avsluttet med ei flaske solo på trappa.

                                             --------------- Turbeskrivelsene fortsetter i DEL 4 --------------

tilbgake til FJELL