Mot Pyttbua, Karitind i bakgrunnen.

Deltakere: Kjartan Austrheim, Egil Ødegård og Kåre Bjørkavåg.

1. dag.

Vi startet fra Brøste lørdag 14/5 i strålende varmt vær. Med rød klister på våt grovkornet snø gikk det strykende innover dalen. Ved Tunga gikk vi over brua og fortsatte opp mot Tungesnyta.

Selv om vi tok det svært rolig og gikk i bare shorts, silte svetten. Planen var å benytte dagen i høyden og fortsette innover mot Høgtunga i stedet for å ta korteste vei til hytta. Opp mot toppen av Lågtunga ble det imidlertid en liten  trekk så vi fant oss en bar flekk i sydhellinga og sovnet i lyngen omgitt av rypelort og reinsdyrspor.

I 6-7- tida fortsatte vi ned til Pyttbua og der viste det seg overraskende no å være mye folk. Vi traff blant anna Knut Enstad og Eigil Bele som vi holdt lag med resten av turen.

Koselig kveld på hytta med kortspill og en liten "knert".

Karitind, Høgstolen og Pyttegga i bakgrunnen.

2. dag.

Været hadde slått om i løpet av natten. Nå var det vind, enkelte solgløtt, men også lett snødrev inn i mellom. En skitur skulle vi imidlertid ha, og vi tok sikte på Veltdalshytta i tilfelle været bedret seg.

Ved Radiovatnet fant vi ut at det var lurest å snu og i stedet tok vi turen inn i den noe lunere Søre Hanedalsbotn. Været lettet litt og Enstad fikk tatt det bildet som for ham var halve turen. Enstad var fotograf i Sunnmørsposten og hans oppgave var å skaffe et bilde av alternativ 17-mai feiring.

I 4-5- tida returnerte vi til Pyttbua og mer kortspill ++.

På toppen av Pyttegga.

3. dag.

Det var 17. mai og dgen var egentlig avsatt til Pyttegg-besøk, men været var ikke stort bedre enn dagen før. Vi bestemte oss imidlertid for å starte og så fikk vi se hvordan været utviklet seg. Og været bedret seg faktisk og snart låg toppen fri for tåke selv om det blåste fremdeles.

Det kom ikke på tale å snu før toppen var nådd. Snøen var fast, så det gikk lett oppover, men når vi nermet oss toppen var vinden så hard at det var vanskelig å stå oppreist. De siste 50 metrene gikk vi til fots, skrinet med gjesteboka ble gravd fram og vi  Denne gang gikk vi dalenkonstantere at Pyttegga hadde hatt mange besøk de siste 2-3 åra.

Dette var ikke noe sted for langtidsopphold og kursen ble satt for Pyttbua, der bevilget vi oss en times pause før vi igjen vendte nasen mot "sivilisasjonen". Denne gang gikk vi dalen, og takket være store snømengder og sein vår, bød det ikke på problemer, selv om sideelvene vanligvis har gått opp på denne årstiden.

Kl 20 var vi framme på Brøste etter nok ei alternativ 17.mai-feiring.

Fra Tuegga mot Storfjorden.

Deltakere: Egil Ødegård, Kjartan Austrheim, Bjørn Krogstad og Kåre Bjørkavåg.

Vi kom seint avgårde, men kl 12.15 hang vi i skitrekket på Strandafjellet i strålende vær, vel oppe ble det skifte til shorts. Det var 29. mai, men likevel snø nok her til en skitur.

Framme på Tuegga ble det rådslagning, skulle vi satse på Dalmannshorn, eller skulle vi senke ambisjonsnivået og slappe av her. Varmen ble avgjørende, vi kom til at det var for varmt til å ta den slitsomme turen til topps.

Vi fant oss en plass i sydhellinga og slikket sol i 2-3 timer. Deete ble ikke helt en fjelltur etter min smak, og planer for dagen etter var allerede under utarbeidelse.

Fra Brunstadkollen, Brekketind og Slogen i bakgrunnen.

Deltakere Arne Åkre og Kåre Bjørkavåg.

Det var 30. mai og je hadde vært på tur med "Møredatajengen" dagen før, men det fine været måtte utnyttes og sammen med Arne var jeg tilbake på Strandafjellet.

Vi hadde Dalmannshorn som mål, og med shorts og lite oppakning la vi Tuegga bak oss. I gryta mellom Tuegga og Dalmannshorn bevilget vi oss en pause.

En skydott hadde nå lagt seg rundt toppen av Dalmannshorn, og vi endret derfor mål til Brunstadkollen, der hadde vi ikke vært før.

Det var en lett stigning mot toppen som var luftig og med fin utsikt mot Brunstadskaret, Velledalen og kjente topper som Brekketind, Slogen og Råna.

Returen gikk langs samme ruta og vi kjente at sola hadde hatt "gode arbeidsforhold".

På Dalmannshorn, Brekketind, Slogen og Jakta i bakgrunnen.

Deltakere: Kjartan Austrheim, Egil Ødegård, bjørn Krogstad og Kåre Bjørkavåg.

Sunnmørsfjella byr på noen muligheter til å foreta skiturer på et tidspunkt da de fleste har innledet badesesongen. Turen til Dalmannshorn er en av dem.

Det var 4. juli og vi ville forsøke om det lot seg gjøre å bruke skiene. Vi bar skiene langs skitrekket mot Tegga og 50 meter framom enden av trekket, kunne vi ta skiene på. Bare et sted måtte vi ta av skiene før vi var på toppen av Tuegga.

Snøen hadde breet seg skikkelig, så den var fast og fin å gå på. Det hadde nettop klarnet opp så lufta var følgelig krystallklar og det fans ikke ei sky.

På Tuegga tok vi en solid pause, og det var antydning til snorking rundt om i lyngen.

Vi fortsatte den vanlige ruta, ned i gryta og opp den bratte skrenten som var bar.

På Dalmannshorn, Velledalen til venstre.

Vi fortsatte den vanlige ruta, ned i gryta og opp den bratte skrenten, som var bar.Her er det normalt å bære skiene.

I det vi kom over kanten låg det ei imponerende kvit flate foran oss - her var det ikke mye som minnet om juli.

Vi svettet oss oppover og så plutselig stod vi der, med et 360 graders panorama som må være et av de flotteste i Sunnmørsfjella, og når man i tillegg kan gå dit på ski i juli !.

Vi tilbrakte en og en halv time uten et vindpust og i en stillhet som bare ble avbrutt av superlativer. Vi hadde dessuten besøk av ei usedvanlig sprek jente.

Retur langs samme rute, vi hadde fått bekreftet at skituren var mulig  og vi hadde hatt en fantastisk dag.

Bading i Huldrekoppen, Torsnos i bakgrunnen.

Deltakere: Kjartan Austrheim og Kåre Bjørkavåg.

1. dag.

For å få med mest mulig av en skyfri dag, tok vi første ferga fra Valldal, der traff vi Reidar Andersen, Arild Andersen og Kent Eid som vi holdt lag med de to første dagene.

Vi var framme på Reindalseter kl to, og etter kaffikoking ved vatnet, administrert av Reidar Andersen, satte vi kursen for Huldrekoppen.

Temperaturen var veldig høy for å være så sent på året, så det ble bading i Huldrekoppen. Retur til Reindalseter med dusj og middag.

Kvelden på hytta ble ikke som det pleier, til det var klientellet for spesiellt. Styret i Tafjord Kraft, supplert med politikere - ca 30 i tallet - ble for et for dominerende innslag.

Ved Veltdalshytta, Naushorn i bakgrunnen.

2. dag.

Etter den tradisjonelle frokosten på Reindalseter, ble kursen satt for Veltdalen, og på en slik dag , uten ei sky på himmelen, er vel turen gjennom Veltdalen en av de fineste dagsturene man kan gjøre i Tafjordfjella.

Det ble pause på Veltdalshytta, og for at flest mulig skulle få med mest mulig nytt, skillte vi lag. Reidar, Arild og Kent gikk til Pyttbua via Karitind, mens Kjartan og jeg gikk til Pyttbua via Torsbu.

Det ble en lang dag, men i det fine været var det bare fint å få mye ut av dagen. Ved fremste Veltdalsvatnet fikk vi følge av en ørret som gikk bare et par meter fra land og helt oppe i vannskorpa.

Det ble en rask matpause på Torsbu før vi satte kursen for Pyttbua der vi ankom kl 21, en tim etter de andre. Det ble satt en liten personlig rekord denne dagen, med besøk på 4 hytter på samme dag.

På Pyttegga.

3. dag.

Nå fortsatte Reidar, Arild og Kent mot Brøste, mens jeg og Kjartan satte kursen mot Pyttegga. Været var desamme fine, og etter to turer før på Pyttegga i ufyselig vær, fikk jeg endelig god tid til å se meg om, og utsikten i den høyden (1999 m), er naturligvis imponerende.

Vi fortsatte ned ei stygg ur, som jeg hadde stiftet bekjentskap med tidligere, til salen mellom Pyttegga og høgstolen, og videre delvis på snø til Øvre Reindalsvatn.

Vi var framme på  Reindalseter akkurat i tide for å rekke dusj og middag. Heller ikke denne kvelden var som vanlig på Reindalseter, det var nemlig ankommet to to klasser fra naturfaglinja ved Ålesund Gymnas.

Svartegga.

4. dag.

Vi haade planlagt at hvis været holdt den siste dagen, så skulle vi ta en tur på Svartegga før vi tok siste ferga ut igjen, og været holdt. Det var som skapt for en topptur, med fantastisk klar luft.

Vi holdt bra fart oppover Daurmålshaugane og steinura videre opp mot egga. Å gå etter denne egga, var litt av en opplevelse, lere hundre meter loddrett ned i Øvre Huldrekoppen med et delvis islagt vann.

Hestbretindane tegnet seg tydelig i syd og Lodalskåpa var heller ikke vanskelig å få øye på. Det var ikke et vindpust på toppen og vi ble sittende sålenge som mulig uten å miste kontrollen over ferga som gikk kl 18.30.

I det urete og bratte terrenget tok nedturen nesten like lang tid som opp. På Reindalseter ble det en mugge limonade, før vi fortsatte mot Tafjord - Ålesund og pliktene som kallet.

Vi var enige om at det ikke var mulig å få mer ut av to feriedager, som vi hadde utvidet ei helg med.

Ørretmåltid i Dalsfjordfjella.

Deltakere: Karl Johan Lillebø, Kjartan Austrheim og Kåre Bjørkavåg.

Vi startet sent lørdag kveld 18. september i lettskyet og mildt vær for årstida. Dette var en reprise på en tur for tre år siden, men med noe endrede betingelser. Den gang i uberørt og fantastisk flott natur, nå dlvis "ødelagt" av anleggsvirksomhet.

Men i stedet for en tung tur i sterk stigning, ble det nå å kjøre helt til hytta, noe som var en fordel nå ettersom det var bekmørkt.

Etter en koselig kveld på hytta, gikk vi tidlig til køys for å få mest mulig ut av søndagen som var avsatt til fisking. Lillebø hadde vært oppe tidligere på dagen og satt garn.

Etter en rask frokost fikk vi båten på vannet og otret på vei til garna, men uten resultat. På garna gikk det imidlertid bedre - 11 ørreter de fleste av bra størrelse.

Nå ble kursen satt for Trongdalsvatnet der vi fikk to ørreter på makk og dupp. Hølen som vi fikk så mye fisk i for tre år siden fristet og den fornektet seg ikke - fire ørreter.

Neste mål var Steinkvievatnet og her fikk vi en positiv overraskelse. 12 fine ørreter på makk og dupp i løpet av et par timer i det praktfulle været.

Dagen ble avsluttet med et solid ørretmåltid på hytta ved Storlidvatnet. Takket være fint vær og godt fiske, ble turen også denne gang en fin opplevelse, men et minus var den flotte naturen som var delvis ødelagt av annleggsvirksomhet. 

               ------------ Turbeskrivelsene fortsetter under DEL 7 ----------

tilbake til FJELL-LIV