Fra 2. runde kampen mot Bergsøy der Langevåg vant 3-2

Det ble en heller dårlig sesong i serien, Langevåg ble nr 7 i 3. Div. Sesongen ble avsluttet med en dramatisk kamp i Molde der hjemmelaget måtte slå oss for å vinne serien, og de vant 2-0.

I cupen gikk det bedre, vi slo ÅFK i første runde, Bergsøy i andre og møtte Rosenborg på Lerkendal i tredje, men mot Rosenborg var vi sjanseløse og tapte 4-1. 

Det er en episode 1970 som jeg husker godt. I ferien spillte vi treningskamp mot Ørskog på Ørskog sin grusbane. I andre omgang fikk vi corner, jeg "gikk opp" og headet, traff ballen men keeperen fikk også en hånd på ballen. Resultatet var at vi begge tippet rundt og landet stygt på den harde grusbana. Jeg fikk et hardt slag i hofta og ut på natta hovnet jeg kraftig opp. Noe måtte gjøres og jeg satte meg i bilen og kjørte på legevakta. Hvem andre enn Harald Eikrem hadde vakt - ?. Det ble mye latter og vitsing.  Han kunne fortelle at han også hadde fått en annen fotballskade denne kvelden, det var Ørskog sin keeper som hadde brukket armen!  

250 kamper for langevåg

Dette skulle bli den første sesongen med skade som gjorde at jeg måtte stå over kamper. I seriekampen  mot VIF i Velledalen, fikk jeg venstrebeinet under meg i ei glidetakling og kjente at noe "skjedde" i kneet. Etter hvert ble problemene med kneet så store at jeg havnet på Ålesund sykehus for meniskoperasjon. Det ble bare 18 kamper på meg denne sesongen. Langevåg ble nr 2 i 3. Div.

Etter den elendige sesongen året før begynte jeg å frykte at fotballkarieren var på hell. Kanskje var det det som gjorde at jeg var ekstra skjerpet.  I alle fall finner jeg avisutklipp fra Sunnmørsposten som påstår at jeg går mot "en ny vår". Det var siste treningskampen før serien startet og vi spillte mot ÅFK som da spillte 2. Div.

Vi vant begge "prestisjekampene" mot Herd og ble nr 2 i 3.div. På Åndalsnes vant vi 2-1 og Ramnefjell scoret et "drømmemål". I følge "sumpen" var jeg og Ramnefjell banens beste -, det var litt artig, da vi begge er fra Eidsnes og har våre erfaringer fra løkkefotballen på Støleskaret. 

Det ble en ny nedtur i fotballkarieren - meniskoperasjon nummer to. Operasjonen ble foretatt på Ålesund sykehus av Harald Eikrem. Det var lokalbedøvelse denne gang, men først fikk jeg likgyldighetssprøyte. Denne hadde en positiv virkning på humøret og resulterte i mange kommentarer og jeg tror nok Harald hadde sine problemer med konsentrasjonen.

Jeg tror at jeg har fortrengt det meste fra denne sesongen, men jeg husker at vi kom til 4. runde og spillte mot HAMKAM på Hamar. Vi tapte 1-0 og jeg hadde noen knallharde dueller med Hamars tøffe venstreback.

Enda en gang kom jeg meg "på beina" igjen. 1974 ble en sesong uten de helt store opplevelsene. Jeg savnet kampene mot Hødd, ÅFK og Molde som hadde "karret" seg videre i seriesystemet, det ble liksom ikke det samme med Ellingsøy og Sykkylven. Vi ble nr 3 i 3.div.

I cupen ble vi slått ut i 2. runde av NyKronborg, etter å ha spillt uavgjort i første kampen hjemme. Kampene i cupen ble ikke avgjort med straffespark den gang, det ble returkamper i stedet.

1975 ble en "tragisk" sesong for Langevåg. Det ble nedrykk til 4. divisjon etter en elendig høstsesong i serien. I cupen ble vi slått ut i 2. runde av Hødd og i tippekampen ble det også tap mot Hødd.

Jeg scorer et av mine få mål mot Skodje i 1-1 kampen

Ikke det helt store å spille i 4. div., og Langevåg hadde problemer med å motivere seg til kampene. At vi nå spillte seriekamper mot Sæbø fortalte det meste og var nermest et mobbeobjekt. Heller ikke i cupen ble det fart over sakene, vi ble slått ut i 1. kv. runde av Træff. Langevåg ble nr. 2 i 4. div.

Heller ikke i 1977 klarte vi å rykke opp igjen.

I 1978 såg det lenge ut til at vi endelig skulle vinne serien, men også dette året glapp det og vi ble nr 2. 

Dette ble min siste sesong på A-laget. Det ble 20 sesonger og 443 kamper. I et forferdelig regnvær spillte jeg min siste kamp. Det var seriekamp hjemme mot Sykkylven. Vi vant 6-2 og jeg scoret et av målene.

Vi hadde hatt en fin treningsleir/ferietur til Danmark med Magne Fylling som trener. Der opplevde jeg en av mine merkeligste kamper i karrieren. Det var treningskamp mot et Dansk lag som hette LEM. Vi ble totalt rundspillt i første omgang og låg under 0-3 i pausen. I andre omgang snudde kampen totalt og vi vant 7-3 !!! 

Troppen til Fiskerstrand i 1982

Tiden som aktiv fotballspiller var slutt og jeg var spent på hvordan livet ville fortone seg nå. Fotballkarieren hadde lagt beslag på mye av min fritid og det ville nok oppstå et vakum. Men frykten var ubegrunnet, jeg ble med på oldboyss-fotball, badmington og wolleyball og selv om dette var mer på hobbybasis, så fyllte det mitt brehov for fysisk aktivitet.

Jeg ble også stillt overfor et nytt og uventet valg: Det var to fotballklubber som ønsket meg som trener. Jeg hadde fått smaken på større frihet og jeg var veldig usikker på om jeg ønsket å binde meg til en trenerjobb. Jeg var arbeidskollega med fotballoppmannen i Fiskerstrand idrettslag som var den ene klubben som ønsket meg som trener og da ble fristelsen for stor.

I 1982 og 1983 trente jeg Fiskerstrand og det ble to veldig interessante sesonger. Det første året rykket vi opp en divisjon og året etter beholdt vi plassen.

Begge årene dro vi til Danmark på treningsleir i fotballferien. det første året i Skive og det andre i Ebeltoft. Det ble fantastisk hyggelige turer med masse opplevelser. Spesiellt husker jeg det første året da jeg hadde bilen "full" av tenåringer og Paul McCartney hadde kommet ut med en ny kasett (Tug og war) som gikk kontinuerlig på stereoanlegget i bilen. Da følte jeg meg nesten som tenåring igjen.

                                      - - - "Beretningen" fortsetter i DEL 3 - - -

tilbake til IDRETT