Januar 2017 - Bakgrunn.

31.desember 2016 døde Leif Feøy - en god løpskamerat i mange år. I minnestunden etter begravelsen var vi 7-8 fra løpsmiljøet med. Det viste seg at de aller fleste som jeg ikke hadde hatt kontakt med i løpet av de siste 13 årene, fremdeles løp maraton.

5 av de tilstedeværende hadde passert hundre maraton og følgelig var med i en eksklusiv klubb, mens jeg fremdeles står med mine "usle" 87.

Er det for sent å gjøre noe med det nå ? - Jeg har i alle fall bedre andledning nå enn for 13 år siden da hytte- og bobilaktivitet gjorde at jeg la maratonskoene på hylla.

Jeg har altså bestemt meg for å gjøre et forsøk på å komme med i den eksklusive klubben, selv om det kanskje faller inn under betegnelsen galskap i en alder av nesten 75 år.

Det primære målet er å fullføre maraton i Florø 22. april i år, for å gjøre det mulig har jeg en spennende treningsperiode foran meg.

Jeg starter ikke fra "skratsj", jeg har hatt mine morgenturer på ca 5 km  et par ganger i uken i perioder.

Nå kreves det imidlertid mer systematisk forberedelse og det som jeg føler blir den største trusselen, er faren for belastningsskader. Det er leggmuskulaturen jeg er mest redd for og derfor vil jeg de første ukene ta korte løpeturer samtidig som jeg tar forebyggende styrketrening på leggene.

For å redusere faren for belastningsskader, må jeg også forsøke å redusere vekten som har øket med ca 10 kg siden sist jeg løp maraton.

For å holde motivasjonen ved like, vil jeg i tiden framover skrive ukesrapporter som forteller om forberedelsene til den første testen 22. april.