Morgenstemning i Volsdalsbakken - "kan han ingen stad venare sjå"

En regnværsdag i juli 2016.

I en alder av nesten tre kvart århundre, er det vel normalt å foreta noen nostalgiske tilbakeblikk av og til. Det som imidlertid bekymrer, er at flere og flere detaljer forsvinner i glemselens "ulne tåke". En annen gryende bekymring er følelsen av å bli akterutseilt i dataalderens utvikling.

Her en dag fikk jeg en ide - hvorvidt det er en god ide, får tiden vise. Hva om jeg "slo to fluer i et smekk" - benyttet data til å friske på hukommelsen ?.

Det er dette jeg nå gir meg i kast med. Det er fritidsaktivitetene som skal "under lupen", med tekst og bilder som produkt. Når det gjelder bilder har jeg et lite problem, jeg går mer enn 50 år tilbake og da er det naturligvis ikke digitale bilder jeg presenterer. Men å ta bilder av bilder gir faktisk brukbare resultat med dagens utstyr. Det er vel det man i dag kaller å "digitalisere" ?.

Dette vil ikke bli noen fantasiberetning. Hele vitsen er at jeg skal være pinlig korrekt med detaljer. Har jeg i noen sammenheng brukt "store ord", så er det i beskrivelse av naturopplevelser, og da kan jeg garantere at de er ektefølte.

I 1984 kom Astrid inn i mitt liv, før den tid er det sparsomt med notater og bilder å bygge på. Astrid har ført et imponerende bildearkiv og skrevet dagbok. Hun har også revitalisert min fritid og bidratt til at to nye fritidsaktiviteter har oppstått, - bobilen og hytta.

Fra turlivet generellt er det fjellturene og bobilturene jeg har valgt å fortelle om. To andre store grupper, campingturene med bil og telt og charterturene til syden, har jeg utlatt helt. Det hadde nok vært mulig å rekonstruere et begrenset utvalg, men det får eventuelt være til en senere andledning.

                                                   --------------------------------------------------

Medisinsk erfaring og noen tanker rundt erindring.

Jeg hadde ikke arbeidet lenge med dette "ide-prosjektet" før jeg oppdaget noe merkelig. Jeg har i lang tid vært plaget av "restless legs", - noe som vanskeliggjør stillesittende aktiviteter. I den intense tankevirksomheten med å hente fram fra hukommelsen og samle trådene fra bilder og notater, har symptomene i lange perioder glimret med sitt fravær. Jeg har tidligere merket noe av det samme ved lesing av spenningslitteratur, men effekten har da vært kortvarig.

Kan forklaringen være så enkel at intens tankevirksomhet stimulerer produksjonen av dopamin i hjernen ? - i så fall burde dette være tema for en medisinsk undersøkelse !

Det som jeg tror er spesiellt med dette arbeidet med erindringer, er den stimulans det er å "fiske" fram stadig nye detaljer og å gjenoppleve, man blir "revet med" på en måte som det er vanskelig å "rive seg løs fra".

Jeg har tidligere vært mest opptatt av nåtid og framtid, men etter hvert som man blir eldre og det ikke er så mye å se frem til, er det vel naturlig at man "griper til fortiden" for å ha noe å glede seg over.

Arbeidet med  å bringe erindringer fram i bevistheten, har åpnet "en ny verden" som det skal bli spennende "å leve med i".

Erindring er basert på evnen til å huske, men hva er hukommelse for en besynderlig menneskelig egenskap ? - eksempel: Jeg kan konsentrere meg til det ytterste for å huske et navn, dagen etter er navnet som båst bort. For ca 65 år siden var jeg og fikk slipt skøytene hos smeden hjemme (han lever ennå og er mange og nitti år), han lærte meg ei regle - den sitter som et skudd ennå og lyder som følger: "Fire fine feite franske fruer feis feringen full fart framover fjorden". På en dovegg på et av toalettene på Blindern sto det i 60-årene følgene erkjennelse: "En dopoet er blant poeter som en fis blant trompeter". Heller ikke denne "åndfullheten" er det mulig å få visket ut av hukommelsen. 

Ideen til dette prosjektet ble "født" en regnværsdag i juli-2016 og hvis den viser seg å være "levedyktig", så vil det nok komme til å "ta sin tid" å få det realisert.

                                --------------------------------------------------------------

Januar 2017

Ca et halvt år har gått siden jeg startet dette prosjektet som nå nermer seg slutten. Det har vært et fantastisk spennende halvår med mange fine gjenopplevelser.

Nå i januar skjedde det noe som kanskje vil føre til at spenningsnivået vil vedvare en stund til. For å beskrive dette nye prosjektet starter jeg bloggen GALSKAP under IDRETT. Bloggen begynner med å beskrive bakgrunnen for galskapen.

   

Med vennlig hilsen

Kåre Bjørkavåg