Perrys sorti

Perry i Hamsevika 2014

25/5/2020.

Pinsa 2020 nærmet seg med årets første bobiltur. Perry er kommet langt på vei i sit trettende år og er preget av det. Hofteproblem medfører mye bæring i trapper og han gir ofte fra seg noen klynkende lyder som tyder på at det er noe som plager han. Men så har han noen lyse øyeblikk der han oppfører seg som en unghund. 

Men det som nå rett før pinse er problemet er at han har fått en kraftig ørebetennelse som har plaget ham i to netter uten at vi har fått kommet til med behandling.

Spørsmålet er hvor langt man skal gå før det er rett tidspunkt for å spare han for mer plager, og vi bestemmer oss for at dyrlegen skal få hjelpe oss å ta den avgjørelsen.

Time ble bestilt og planen var å starte på pinseturen med bobilen umiddelbart etter.

Timen ble en sjokkerende opplevelse. Dyrlegen syntes øra såg stygg ut men avgjørelsen måtte vi selv ta, og der satt vi med en neddopet hund og et vanskelig valg som måtte tas umiddelbart - skulle vi gi han en sommer til, eller var det best å spare han for flere lidelser. Det ble Perrys sorti med dyrlegens kommentar om at alt har sin tid.

Vi dro rett på hytta gjorde klar bobilen og startet på en tur som ikke ble av det mest lystige slaget.

Første overnatting ble på en parkeringsplass på Otta, omtrent der campingplassen låg "i gamle dager"

 

Skjer det noe på Eidsneset ?

26/5.

Overnatting på Lillehammer camping.

 

27-28/5.

Fra Lillehammer dro vi rett til Oslo med to overnattinger på Bogstad camping og besøk hos Wenche.

Turen var til de grader preget av Perrys sorti, at vi besluttet å dra rett hjem, og det ble en lang dagsetappe avbrutt av kaffipause i Gjøvik sammen med Else Ada.

Pinsa ble feiret på Hytta.

Perry i Sunnmørsalpane - Slogen i bakgrunnen.

Pausesjåføren.

Men livet går videre,

Refviksanden.

2020 ble et spesielt bobilår etter Perrys sorti, og nettopp derfor. Interessen for å skrive om turene forsvant og det var heller ikke så kjekt å ta bilder når den fotogene linselusa var borte.

Men nå som året er slutt, vil jeg likevel se tilbake på det som har skjedd:

25-27/6. Målet for neste tur var Setesdalen og Sørlandskysten. Første stopp var Refviksanden der det ble tre overnattinger i fantastisk vær og med overbefolket strand.

28/6. overnattet vi i småbåthavna i Førde.

29/6. på toppen av Vikafjellet.

I Setesdalen ble det en overnatting på Hovden (30/6) og tre dager på Odden camping på Evje (1-3/7.)

 

 

Fra slusene på Ulefoss.

4-5/7. I Risør ble det to overnattinger på Risør bobilcamp som ligger sentralt i byen.

6/7. Fra Risør gikk turen til Skien der vi låg på Skien bobilparkering.

7-8/7. På Ulefoss gjestebrygge låg vi to dager - en plass vi kan tenke oss å komme tilbake til.

9/7. Neste stopp var Notodden bobilcamp og Hokksund camping der vi ble liggende to dager med mange fine sykkelturer.

På hjemturen ble det overnatting ved bensinstasjonen på Fagernes (12/7.) og i krysset ved tunellingangen til Stryn (pa veien til Geiranger). 

 

I august (15/8-19/8) ble det tur til Geiranger - Lom - Sognefjellet - Tyin - Lærdal og Olden. 

I september (20/9-23/9) ble det tur til Lillehammer - Oslo - Valdresflya.

Ny bobil.

Den "nye" Hymern.

Bobilsesongen var slutt, men tanken på en større bil var ikke slutt. Vi hadde hatt 9 sesonger i Burstnern (336 overnattinger) og hadde vært veldig godt fornøyd med den, men ønsket om mer lagerplass og bedre overnattingskomfort hadde vært økende.

7/11. Vi falt for en Hymer 2013 modell og det ble jomfrutur til Misund med overnatting på Misund Marina. Det var meningen å få med en tur i Misundtrappene, men været var for usikkert så det ble reprise på turen helgen etter.

Hymern ble veldig godt mottatt og vi angret bare på at vi ikke hadde gjort dette før. Nå  var det bare å smøre seg med tolmodighet og vente på neste bobilsesong.

 

---- Fortsettelse av bobilturene under ÅR 2021

Tilbake til BOBIL