På Mysubuttseter før avgang.

Deltakere: Kjartan Austrheim, Ole Bjørn Uhlen, Egil Ødegård og Kåre Bjørkavåg.

1. dag.

Vi kjørte fra Ålesund tidlig om morgenen i gråvær og ikke altfor gode værmeldinger, men på veien til Sotasæter forsvant skyene litt etter hvert. Austrheim sin bil ble parkert her mens vi kjørte videre til Mysubytt i min.

Vi parkerte bilen, fikk sekkene på ryggen og fortsatte fram gjennom Surtbyttdalen. Framme på Hanspiken (høgste punktet på turen til Styggevasshytta), møtte det oss et praktfullt syn. I nordvest forsvant de siste rester av skyer (vi skulle ikke se dem mer for hele turen), og Under oss låg Styggevatnet, delvis islagt og ikke svare det minste til navnet.

Etter en solid pause fortsatte vi nedover mot hytta, der vi fikk enda en time med varm sol. Utenom oss 4 var det 4 andre som overnattewt i hytta, mens et telt var plassert i nærheten.

Fotlufting - Austdalsbreen i bakgrunnen.

2. dag.

Fulle av forventning slo vi øynene opp og konstanterte at det ikke3 var ei sky på himmelen. Kvelden i forveien hadde vi bestemt at hvis været ble bra, så skulle vi ligge over en dag, for å ta en dagstur på Austdalsbreen (grein av Jostedalsbreen).

Kl 10.00 la vi ivei med to reggsekker som inneholdt blant annet 4 bokser annanas. Vi gikk på østsiden av Styggevatnet og Austdalsvatnet og ble fort klar over at turen var lengre enn vi hadde forestillt oss.

Under Austdalsnosi tok vi en rast og luftet varme føtter. Framme ved breen tok vi i nermere øyensyn et par mektige breporter.

Vi gikk helt fram under Rundeggi før vi gikk inn på breen, derfra gikk vi i rett linje til vi var inne på Klubben, en bergknaus midt inne på breen. Her ble det over en times lunsjpause med soling og annanas.

Hadde det ikke vært for klokka som gikk så forferdelig fort, så hadde vi nok blitt liggende lenge på denne praktfulle plassen.

Returen gikk langs samme ruta og klokka var ni før vi var tilbake på hytta. Det var fullt hus denne natta.

I Sprangdalen - mellom Styggevasshytta og Arntzbu.

3. dag.

Samme fantastiske været, og om mulig enda varmere. Dagens mål var Arntzbu. Atskillig svette gikk med allerede første timen i stigninga opp mot Sprangdalseggi. Her var vi oppe i en høyde på 1600 meter og uten et vindpust slappet vi av med praktfull utsikt i alle retninger.

Første del av dagens tur var temmelig hard, nå fikk vi nemlig ei like bratt nedstigning til Sprangdalen, for så å sette kursen rett til værs igjen.

Oppe i høyden og inn mellom store snøfonner, tok vi vår vanlige times lunchpause. Som garanti for fint vær på turen hadde Austrheim latt være å ta med shorts - men saks hadde han med. Nå speidet han grundig rundt horisonten - såg ikke ei sky - tok fram saksa - og dermed hadde han shorts resten av turen.

Resten av dagens etappe var lett, før vi dukket ned i Greindalen hade vi praktfull utsikt mot Hurrungane og Store Skagastølstind. I Greindalen måtte elva vades før vi fortsatte nedover dalen på fin sti.

På Arntzbu såg det ut til å bli stappfullt, men da mange av de tilstedeværende hadde telt og andre med sovepose foretrakk å ligge utendørs, ble det til slutt god plass inne.

Utover kvelden ble vi sittende å prate med en trønder og en sogning som vi skulle bli bedre kjent med senere på turen.

Mørkrisdalen, fra oppstigningen nedenfor Arntzbu.

4. dag.

Vi var tidlig oppe for å "slåss" om gassen og selv om vi var ivrige etter å komme avsted, var vi av de siste som forlot hytta. Ruta gikk et stykke nedover dalen før den den tok av bratt opp til venstre. Dette ble dagens harde påkjenning, gloende hett, ikke et vindpust men flott utsikt.

Da det endelig flatet ut, skiftet terrenget og vi følte oss plutselig på høyfjellet igjen, vi stoppet ved en bekk og tok en solid  pause.

Herfra og fram til Nørstedalseter, var det kjempefint terreng og fin sti. Vi kom inn i Grøndalen der vi krysset elva på ei hengebru. På andre siden av elva tok vi dagens lunchpause, framom oss hadde vi et leirgrått vann der ei arm av Harbargsbreen munnet ut.

Etter den timen med avslapping bar det videre gjennom et skar der vi kom over i Gravdalen. Her var vi på rutas høyeste punkt og hadde praktfull utsikt blant annet mot Harbargsbreen. Vi fortsatte nedover dalen, passerte Gravdalsvannet og plutselig hadde vi Nørstedalseter foran og under oss.

På Nørstedalseter, som er betjent, ble det nesten varm dusj og middag. Det var så varmt at vi ble sittende utenfor hytta til kl 23 med en liten "knert" og myggspray.

Det hadde vært en fantastisk dag, og eneste skår i gleden var at Ødegård på grunn av magetrøbbel og slapphet ikke kunne fortsette neste dag. Uhlen med vond tå, valgte å slå lag med han, De kom seg hjem via Sjolden og Otta.

Jettegryta på Fortundalsbreen.

5. dag.

Samme været selvfølgelig. En skremmende tanke slo meg - tenk om det var jeg som ikke fikk fortsette i dag !.

Travel aktivitet foran hytta før start, skoene måtte grundig smøres, vi skulle gå over Fortundalsbreen mot Sotaseter.

Vi (Austrheim og jeg) la ut på dagens etappe sammen med de to karene vi hadde truffet på Arntzbu.

Ruta gikk fram gjennom Nørstedalen med Harbargsbreen opp til venstre og med vårt mål Fortundalsbreen i hrisonten foran oss.

 Vi tok en pause ved Illvassåi like før vi la ut på breen, men vi var ivrige ettere å ta fatt, så det var ikke lenge før vi la de siste bergknattene bak oss.

Det var lite snø på breen og enkelte plasser var det sørpe og overflatevann. Det var en fantastisk og egenartewt utsikt på breen med jettegryta som klimaks, den er ca 40 meter dyp.

Nede i Steindalen fikk vi den kjølige trekken fra breen, og vi måtte finne ei lun krå for dagens lunchpause. Her slappet vi av så lenge vi kunne uten å miste middagen på Sotaseter kl 18.30.

Vi fortsatte forbi Tverrådalskyrkja og ned Tverrådalen og her hadde vi plutselig utsikt mot Sotaseter.

Det ble en deilig men vemodig avslutning på en fantastisk tur med varm dusj, middag og en kald pils på hytta.

Solotur.

Startet fra Ørskogfjellet i klarvær, det var en kald austavindstrekk gjennom Kvandalen. Traff Uhlen ved oppstigninga til Høgsvora og vi ble enige om å forsøke å gå søregga.

Det var svært luftig men god plass til skiene. Underlaget var hardt så jeg forsøkte å bære skiene et stykke, plutselig forsvant underlaget og jeg hang etter albuene i sprekken mellom skavlen og fjellet. Kom opp uten større vansker og nådde toppen uten flere uhell.

Turen er nok ikke å anbefale på vinterføre for "vanlige turister". Fin nedkjøring selv om første kontakt med turlangrenn og vanlige rottefella,var en blandet fornøyelse i nedkjøring.

Pyttbudalen - på vei mot Pyttbua.

Deltakere Elias Kvangarsnes, Per Hammerås og Kåre Bjørkavåg.

1. dag.

Jeg startet alene fra Brøste onsdag kl 15.30, været var overskyet og mildt men etter hvert klarnet det opp og ble kaldt. Var framme på Pyttbua kl 19.

Her traff jeg Elias Kvangarsnes og Per Hammerås og vi ble enige om å fortsette til Grotli neste dag, hvis været tillot det.

Det var ca 20 overnattende på Pyttbua, flere kjente fra tidligere påsker.

Pyttbua - klart for avgang til Grotli.

2. dag.

Lettskyet, solgløtt og forholdsvis varmt. Vi tok den vanlige vinterruta til Torsbu, over Radiovatnet og Torsvatnet og etter matpause på Torsbu fortsatte vi nedover Torsdalen. Det ble klar sol og tungt føre nedover dalen, men vi nådde Billingen kl 16.30. Her hadde vi flaks og fikk haike med en som skulle til Grotli høyfjellshotell, flaksen fortsatte da det viste seg at det var et ledig rom på hotellet.

Etter dusj, badstu og en solid middag fortsatte kvelden med karneval og barbesøk - antrekket var ingen hindring !. Det var mye kjentfolk på hotellet - Ålesundere i klart flertall.

Pause under Skridulaupen.

3. dag.

Vi ble enige om å ligge over en dag på hotellet, og nå ble kursen satt mot Skridulaupen. Det var imidlertid grått, med skyer rundt toppen så vi fant oss en lun plass som endepunkt for dagens tur.

Resten av dagen latet vi oss på hotellet. Like før middag kom Arnvid Hauge, Per Vidar Sandvik, Steinar Gjethammer og et par juniorer, de hadde fulgt samme rute som oss.

4. dag.

Kl 9.30 startet vi fra Grotli i lett snøvær. Vi fikk hotellbilen til å kjøre oss til Billingen, vi var nå 8 i følget. Turen opp gjenom Torsdalen ble tung på grunn av nysnø og sikten var dårlig.

I Torsdalen var det stille, men vi hørte susen av vinden i toppene. Da vi kom opp fra dalen fikk vi føling med den, plutselig var vi omgitt av en veritabel snøstorm, men ved hjelp av kompasset fant vi Torsbu.

Her var det fullt belegg fra før, så det ble temmelig kaotisk når 8 snømenn stormet inn. VI var innstillt på å komme oss videre til Pyttbua, så etter en pause med varm suppe ble Radiovatnet "peilet inn" og det bar ut i stormen.

Det var ikke mulig å se en meter foran seg, så det ble å gå og nistirre på kompasset. Vi hadde klaff med navigeringen og traff dalføret til venstre for Radiovatnet. I ly av Karihø var sikten så pass at vi kjente igjen terrenget og da var resten av turen grei. Vi nådde Pyttbua i fin form etter en usedvanlig frisk tur.

5. dag.

Vinden hadde løyet, det var kaldt og godt føre, så det gikk strykende nedover Pyttbudalen. Det hadde vært ei påsake med varierende vær og konklusjonen må bli at påskefjellet har mer å by på enn solglitrende snøvidder.

                    ------------  Turbeskrivelsene fortsetter under DEL 6  -----------

tilbake til FJELL-LIV