Pause på Appelsinhaugen, Sætretindane i bakgrunnen.

Deltakere: Harald Thommassen, Kjartan Austrheim og Kåre Bjørkavåg.

Ved brua I Follestadalen ble bilen parkert og skiene tatt på. Det var ingen vei utenom - klisteret måtte fram, men da gikk det også forholdsvis lett framover.

Før vi kom til Standalhytta, skrået vi av til venstre opp gjennom lia, men dette skulle vise seg å være en tabbe. Til slutt endte det med at vi måtte skli nedover ei svært bratt side for å komme ned på den vanlige vinterruta.

Da vi startet var været skyet, disig og lysforholdene svært vanskelige, men i det vi forserte siste kneiken til  Appelsinhaugen trengte sola gjennom.

Føret var som man kunne vente på denne årstida ganske tungt, men i disse praktfulle omgivelsene var det fort glemt. Særlig partiet mellom Stredet og toppen er imponerende.

Oppholdet på toppen ble kortvarig, ikke minst av plasshensyn, men man rakk da å kjenne igjen en del karakteristiske og kjente fjelltopper.

Nede på breen ble det tatt matpause helt ute på eggen mot nord, her var det luftig og imponerende utsikt over de nære omgivelsene.

Nedturen ble en behagelig sak, med Austrheims imponerende fall som eneste dramatiske avvelsling.

Under toppen av Dalmannshorn. I bakgrunnen: Smørskredtind til venstre, Brekketind, Slogen og Jakta til høgre.

Deltakere: Arne Åkre og Kåre Bjørkavåg.

Kristihimmelfrartsdag, varmt, stille og ikke ei sky på himmelen. I Langdalen ble langbuksa skiftet med kortbukse og ermene rullet opp. Snøen var råtten så det var noe tungt føre.

Vi forhastet oss ikke og i dalsøkket mellom Tuegga og Dalmannshorn fant vi oss en bar flekk og slappet av en times tid og benyttet andledningen til å lufte overkroppen.

Den bratte kneiken opp fra dalen var vanskelig å forsere på grunn av den råtne snøen, men vi kom da opp og den siste hellinga opp mot toppen var enda en gang en stor opplevelse, med en utsikt som nesten tok pusten fra en.

På toppen var det helt stille og vi ble sittende å nyte utsikten en times tid. Tilbaketuren gikk langs den vanlige ruta mot syd.

Dette er en av de turene man kan ta på ski forholdsvis sent på året, og når været er som det var denne dagen, blir det en fantastisk opplevelse. Men i den store høyden og sent på året, er sola veldig sterk, noe vi fikk erfare også denne gangen.

På vei mot Karitind 17. mai.

Deltakere: Kjartan Austrheim og Kåre Bjørkacvåg.

1. dag.

vi staetet fra Brøste kl 19 16. mai, tok skiene på like framom brua, men enkelte bare flekker var det fram til Kabben. Vi valgte å følge sommerruta da elva var gått opp og det ble nokså kronglete fram gjennom bjørkekrattet.

Austrheim fikk trøbbel med ene bindingen og da klokka var 24 hadde vi fremdeles en times gange foran oss. Været hadde vært varmt og fint, men tåka kom sigende etter oss og plutselig var det bare grått i grått. Det var imidlertid så lite snø at vardene stakk opp og gjrde det mulig å følge ruta. Vi klarte likevel å bomme på hytta, men traff vannledninge ca 100 merer ovenfor hytta. KL 01.30 inntok vi den tomme hytta.

2. dag - 17. mai.

Været var litt grått om morgenen, med antydning til lii vind. Austrheim fikk ei provisorisk ordning på bindingen ved hjelp av reimer og kursen ble satt mot Karitind. Etter hvert klarnet det opp, vinden spaknet og det ble en praktfull dag.

Vi kom på "skuddhold" av ei rype, det var i det hele tatt mye både av rype og rein i fjellet, ei  ørn ble også opservert. Turen gikk først langs de fredløses vei, rundt Karihø og videre mot toppen av Karitind.

Her oppe var føret fast og fint og utsikten fra toppen var imponerende. I nord Finnan, Kongen, Bispen og Trolltindane. I sør Jotunheimen og i vest og mer i forgrunnen Sunnmørsfjella.

Nedturen gtikk vest for Karihø og her i nordhellinga ble det en kjempefin nedkjøring. Etter denne turen smakte middagen og ei halv "kosk" virkelig godt. vi ble 7 på hytta denne 17. mai-kvelden.

Fra Tungesnyta mot Ulvådalen.

3. dag.

Også denne dagen startet med gråvær og litt vind, men som dagen før klarnet det opp og vinden stillnet. Vi tok veien opp i gryta under Høgtunga, her fant vi oss en bar flekk og slappet av et par timer. Jeg måtte tilbake denne dagen på grunn av fotballen - ikke så lite bittert i det fine været.

Kl 15.00 satte jeg kursen for reset under Lågtunga, mens Austrheim satte kursen mot Høgtunga.

Like ovenfor Pyttbua støtte jeg på en Reinsdyrflokk på minst 100 dyr, og da  dette var midt i kalvingstida, måtte jeg gå en lang omvei for ikke å uroe dem.

Det viste seg at denne veien over reset var en stor fordel på denne årstida. Ved brua på Tungaseter møtte jeg Bodil og Arne Randers Heen på vei til Pyttbua. Et godt stykke nedenfor Kabben støtte jeg på en ny stor Reinsdyrflokk.

Kl 19.30 var jeg framme på Brøste, godt fornøgd med ei alternativ 17. mai-feiring.

Reindalen med Naushorn i bakgrunnen.

Solotur.

1. dag.

Staqrtet fra Sakkariasvatnet i fint varmt vær med utstyr for et par overnattinger i telt. Reindalsfossen var i praktslag og gav et deilig avkjølende gufs.

På Reindalseter traff jeg Reidar Sandvik og Reidar Jarnes som kom fra Pyttbua. En koselig kveld på Reindalseter med gitarspill og allsang.

Fra Skjervløypet mot Naushorn og Torsnos.

2. dag.

Samme fine været og me shorts og bar overkropp ble kursen satt for øvre Reindal for så å ta av mot Skjervløypet.

Ved to små vann under Melegga på Skjervløypet, støtte jeg på ei lita tømmerhytte som ikke var avmerket på kartet.

I det jeg krysset Djupdalen, fant jeg en prima rasteplass, og her ble det tekoking og en strekk i lyngen.

Turen gikk videre over i Raudnukdalen og det var ikke  vanskelig å se hva navnet kom av. Raudnukdalsvatnet var delvis islagt, men litt lenger nede støtte jeg på et lite vann der jeg prøvde fiskelykken uten hell.

Ca kl 20.00 var jeg framme på Yafjordsæter og her ble teltet satt opp og middagen fikset. Etter en rekognoseringstur på sætra krøp jeg til "køys" og sloknet momentant.

Illstivatnet med Illstibreen i bakgrunnen.

3. dag.

Jeg våknet til samme fine været, men med noen truende skyer i vest antydet at turen over Illstigen kunne bli fuktig.

Etter en solid frokost satte jeg kursen for fjorden, bare utstyrt med fotoapparat. En fredeligere idyll enn området rundt Muldalsfossen, skal man lete lenge etter.

Ca 12 var jeg tilbake på Tafjordsætra, der jeg slappet av en times tid med lunch. Da jeg startet opp falt første regndråpene.

Turen fram gjennom Muldalen ble ei kjedelig historie, regn og tett bjørkekratt er en dårlig kombinasjon.

I det jeg nermet meg Illstivatnet, klarnet det like plutselig opp igjen. Nå fulgte et interessant parti med imponerende natur.

Da jeg var på rutas høyeste punkt og begynnte nedstigningen til Ulvådalen, kom tåka sigende og ved et vann i ulvådalen slo jeg opp teltet. Klokka var 9 og det var bare å få unna kveldsmaten og krype til "køys".

Fremst i Ulvådalen, Illstikollen til høgre.

4. dag.

Jeg våknet kl 07 av sola som varmet gjennom teltduken, spratt opp laget frokost og prøvde å fiske litt, men fiskens tolmodighet var større enn min , dessuten hadde jeg en hard dag foran, jeg hadde nemlig tenkt å gå over Storløypet.

Jeg gikk nedover Ulvådalen til jeg nermet meg ruta fra Vakkerstøylen over Storløypet, da krysset jeg elva og tok fatt på den brutale stigninga. Ei stigning fra 1100 meter til 1700 meter kjennes i beina med en sekk på ca 13 kg.

Etter hvert som jeg nermet meg det høyeaste punktet, kom skyene seilende igjen og det begynnte å blåse ganske kraftig. Langbuksa kom på, men sikten fikk jeg heldigvis beholde for utsikten er vid og fin over Storløypet, på et punkt kan man se ned til Pyttbua.

Over hele Storløypet var det mye snø og jeg hadde litt medlidenhet med et par jeg møtte på vei til Vakkerstøylen med joggesko.

Etter hvert kom jeg over i mer kjente trakter, og til slutt stod jeg på samme punkt som for vel 2 dager siden - ringen var sluttet.

På Reindalsæter traff jeg Ingebriktsen - for tredje gang her i Tafjordfjella. Det ble enda en hyggelig kveld på hytta med flere runder varme vafler og jordbærsyltetøy.

5. dag.

Vind fra sør og delvis skyet, jeg dro ut tiden i det lengste og var sistemann fra hytta - jeg skulle bare ned til Tafjord igjen. Jeg hadde god tid og benyttet jeg andledningen til litt fotografering, det var ganske kraftig overløp på demninga.

Med denne turen hadde jeg lagt det siste området av Tafjordfjella under støvlene. 

                                              --------- Beskrivelsen av fjellturer fortsetter i DEL 5 --------

tilbake til FJELL-LIV