Skitur i slutten av april kan by på utfordringer !

Deltakere: Per Pettersen, Kjartan Austrheim og Kåre Bjørkavåg.

1. dag.

Vi startet fra Brøste lørdag 21/4. kl 14 og var framme på Pyttbua kl 19.

Den opprinnelige planen var å gå til Vakkerstøylen via Grovskarbotn, men snøen var så bløt at det måtte oppgis. Løsningen ble å følge spora etter 4-5 hundespann til Pyttbua.

På Pyttbua var det folkesomt, Ålesund trekkhundklubb holdt til der den helga.

2. dag.

Det var skiftende vær, sol og snøbyger. Turen gikk den tradisjonelle ruta over Radiovatnet og til Veltdalshytta, der var vi de eneste gjestene.

Vi fikk til slutt varme i ovnen og etter at middagen var inntatt, koste vi oss med 3-manns bridge utover kvelden.

"Solslikking" ved Radiovatnet.

3. dag.

Det var nesten klar himmel, men det blåste en kald vind fra nord-øst. Turen gikk over veltdalsvatna til Torsbu. Vi kom fram samtidig med 6 elever og en lærer fra Nordfjord Folkehøgskole.

På slutten av dagen øket vinden og rundt Torsbu var det ganske tett snøfokk.

4. dag.

Klar sol og noe spakere vind, og med den i ryggen gikk det strykende over Torsvatnet i retning Pyttbua. Vi stoppet to steder og "slikket sol", i le av en knaus over Radiovatnet, og i fjellsida over Pyttbua.

Etter middagen på Pyttbua, fant jeg og Pettersen på at vi skulle ta en kveldstur i retning Pyttegga. Vi startet kl 18.30 og da vi skulle til på siste stigninga mot toppen, fikk vi solnedgangen. Vi fant da ut at det var mest fornuftig å snu, og vi fikk en fantastisk slalomtur ned igjen på den jevne og faste snøen.

I mellomtida var Pyttbua invadert av 18 elever fra idrettslinja på Stranda gymnas.

Tafjordfjella i slutten av april må bare nytes !

5. dag.

Det var gråvær og skituren begrenset seg til en 2-3 timers tur til Nøre Hånådalsbotn. Det ble en noe kjedelig ettermiddag og kveld på hytta, der det gikk på lesing og bridge.

6. dag.

Overskyet men mildt og stille. Etter opprydding på hytta, gikk turen på fint føre ned dalen til Brøste.

En fin apriltur i Tafjordfjella med godt føre og overraskende vinterlige forhold årstida tatt i betraktning.

Rast på vei til Pyttbua.

Deltakere: Kjartan Austrheim, Ola Austrheim, Bjørn Nerland og Kåre Bjørkavåg.

1. dag.

Jeg og Bjørn startet fra Brøste ca kl 14 1. mai. Ola som kom fra Klebu og Kjartan som kom fra Oslo, låg ca en time foran oss i løypa.

Strålende og varmt vær, men på grunn av kulde om natta var føret brukbart. Vi tok det rolig og var ikke framme på Pyttbua før kl 19, og der var det folkesomt, over 20 overnattere.

Rast på vei til Karitind.

2. dag.

Samme praktfulle været, ikke ei sky på himmelen. Turen ble lagt til Karitind, over Radiovatnet og sørhellinga av Karihø.

Vi tok sjangsen på å gå under skavelen på sørsida av Karitind og fikk senere høre litt kritikk for det.

På toppen var det helt stille og vi ble sittende der en times tid. Nedturen gikk på vestsida av Karihø på fast og fint føre.

Det ble enda en trivelig kveld på Pyttbua med over 20 gjester. Det eneste minuset var at sola hadde fått litt for mye adgang til bleik hud.

På toppen av Pyttegga.

3. dag.

Fremdeles speidet vi forjeves etter den første skya. Dagens mål var Pyttegga og turen ble på alle måter en kopi av gårdagen.

På Pytteggenden støtte vi på en flokk med rein, en også med nyfødt kalv. Vi tok en omvei for ikke å forstyrre, men de var så tamme at de fulgte etter oss et stykke.

På Pyttegga var det kaldere enn det hadde vært på Karitind, så vi trakk oss raskt tilbake og tilbrakte ettermiddagen med å nyte omgivelsene fra en lun plass på Pytteggenden.

Også den tredje natta på Pyttbua var det over 20 gjester, vi fikk dessuten selebert besøk i det Bodil og Arne Randers Heen gjorde sin entre, og Arne var stappfull av historier, særlig fra krigens dager.

På Tungesnyta, mot Pyttbudalen.

4. dag.

Så skulle vi altså ikke få oppleve å se ei skikkelig sky på denne turen. Dagens rute gikk med full oppakning mot Høgtunga, planen var å ikke returnere til hytta, men å ta veien om Tungesnyta på hjemveien.

Vi gikk omtrent langs sommerruta til Vakkerstøylen og oppe på kanten, fant vi ut at vi skulle sløyfe turen til Høgtunga, for å få bedre tid på tilbakturen.

Oppe på ryggene på sørsida av Lågtunga hadde vi turens fineste forhold, fantastisk føre, helt stille og praktfulle omgivelser.

Det var en smule vemodig å måtte vende skituppene hjemover, ei trøst var det at vi hadde ei fin nedkjøring fra Tungesnyta mot Tungaseter.

Og så var vi tilbake til våren igjen, etter noen utrolig fine dager i Tafjordfjella.   

På Eltrane.

Deltakere: Astrid Olsvik og Kåre Bjørkavåg

7/6.

Astrid var 42 år og det måtte feires på en spesiell måte, for det var en fantastisk fin vårdag.

Vi pakket ryggsekkene med blant annet telt, soveposer og fiskeutstyr, satte oss i bilen og kjørte til Sandvika i Langevågen. Her ble sekkene tatt på og en lang fottur startet.

Turen endte på Eltrane, det vestligste punktet på Sula, her ble teltet satt opp og fiskingen fra de flotte berga kunne begynne.

Det ble rikelig med fisk som ble tilberedt ved teltet. En fantastisk kveld på et fantastisk sted i et fantastis vær og med laksedorgere som tøffet fram og tilbake rundt Eltraneset.

8/6.

Vi våknet av at teltet ristet og blafret i kraftig vind, et uvær var på vei. Vi måtte bare bryte opp og komme oss på hjemvei. Etter hvert ble det også kraftig regnvær og det var ikke mange tørre tråder når vi kom fram til bilen.

Regnværet var så voldsomt at det hadde gått jordras i Sjukenesstranda på indre Sula da vi kom dit.

En tur som nok ikke går i glemmeboka med det første.

Veltdalen.

Deltaker: Bjørn Nerland, Astrid Olsvik og Kåre bjørkavåg

1. dag

Til Reindalsætra.

2. dag.

Fra Reindalsætra til Veltdalsbu.

3. dag

Fra Veltdalsbu til Reindalsætra.

4. dag

Fra Reindalsætra og hjem.

Detaljene i denne turen har forsvunnet i "glemselens tåke", men jeg syns å huske at Bjørn hadde vært i nærkontakt med en mygg og at det hadde fått fatale konsekvenser.

Fra Lauparen mot Tressfjorden og Molde i bakgrunnen.

Deltakere: Bjørn Nerland og Kåre Bjørkavåg.

Vi kjørte til Vaksvika, parkerte bilen ved sportskapellet og startet på den litt kjedelige og "kronglete" stien innover Grytalia og til Grytavatnet. Her blir terrenget litt mer spennende, lett stigning opp i "salen". Herfra og opp til toppen er det bratt men grei sti.

På toppen var det luftig og fin utsikt i alle retninger. Timmen avslørte her sitt opphav, fullstendig uberørt av høyde og avgrunn. Han gikk så langt det var mulig mot kanten og strekte seg for å få mest mulig "høydefølelse" !

Fin fjelltur, men minuset er den kjedelige turen til Grytavatnet.

Nøre Hånådalsbotn, Pyttegga i bakgrunnen.

Deltakere: Berty Strand, Astrid Olsvik og Kåre Bjørkavåg

1. dag.

Bilen ble parkert på Brøste, og enest oppgave for dagen var å komme fram til Pyttbua før det ble for mørkt. Det hadde vi ingen problemer med, og vi fikk også eget rom trass i bra belegg på hytta.

2. dag.

Vi var spent på været, for nå skulle vi opp i høyfjellet. Det var Torsbu som var dagens mål. Det var delvis skyet og blåste litt, men ikke verre enn at vi la optimistisk i vei.

Første utfordringen var den bratte skavlen før man kommer opp til Radiovatnet. Det gikk bra, selv om Astrid ikke hadde stålkanter under skiene. Men tankene streifet nok nedturen neste dag.

Vannhenting på Torsbu

Været ble bare bedre og bedre og vi fikk en fin tur over Torsvatnet. Hukommelsen svikter litt når det gjelder kvelden på Torsbu, heller ikke om vi var flere på hytta kan jeg erindre, men at vi var en tur ned og hentet vann kan bildet bekrefte.

3. dag.

Det var strålende vær, og vi skulle ha en rolig dag for vi skulle bare tilbake til Pyttbua. Ved Radiovatnet fant vi oss en lun plass og tok en lang pause med soling.

Den eneste bekymringen vi hadde var nedturen over skavelen, men vi tok det rolig og kom ned uten uhell.

Nå svikter hukommelsen litt igjen, bildene viser at vi var en tur innom Nøre Hanedalsbotn, men om det var denne dagen eller dagen etter er uklart. Det ble ialle fall en ny kveld på Pyttbua.

4. dag.

Dette var dagen for hjemreise, men i det fine været skulle vi forsøke å få litt mer ut av dagen enn å dra rett ned Pyttbudalen.

Fra Pyttbua skrådde vi i lett stigning oppover mot Lågtunga og tok peiling på Tungesnyta. Her tok vi pause før vi krysset nedover den bratte nedkjøringa til Tunga.

For Berty og Astrid var dette første tur i Tafjordfjella med ski på beina, og hvis jeg tydet signalene riktig, fristet det til gjentagelse.

Rast i Pyttbudalen, på vei til Pyttbua.

Deltakere: Bjørn Nerland, Berty Eriksen, Astrid Olsvik og Kåre Bjørkavåg.

Dette vare en helgatur der vi reiste innover på fredag ettermiddag og hjem søndag kveld.

I mangelen på skriftelige notater, har jeg bare bildene og en skrantende hukommelse å bygge på, men jeg kan huske at vi tok det svært rolig framover Pyttbudalen med "utallige" rastepauser, det var mai med lyse kvelder, så vi hadde god tid.

Vi bodde på sikringsbua og var alene på hytta, mens det var andre på hovedhytta. Hva vi brukte lørdagen til er noe uklart, det er mulig at det blåste for mye til å ta en skitur, men at jeg og Bjørn var en tur med pulk for å hente vann, kan jeg huske.

På returen på søndag fant vi oss en solrik hyttevegg og tok oss en lengre rastepause.

Gjende med Gjendesheim i forgrunnen.

Deltakere: Astrid Olsvik og Kåre Bjørkavåg

Her svikter hukommelsen i begge ender av turen. Det som er sikert er at vi reiste med omegaen og telt, og at vi overnattet i fjellcampen somligger før vi kommer til Gjende fra Lom.

Vi kjørte så til Gjendesheim, parkerte og startet ruta over Besseggen, motsatt vei av det som er vanlig. Det var mye bratt stigning før vi var på høyeste punktet av ruta over Besseggen.

Vi fortsatte til det punktet der de kommer opp den bratteste delen  av Besseggen, når man går den normale rettningen. Her satt vi og såg de kom i en jevn strøm over kanten.

Vi returnerte samme vei til Gjendesheim, men resten av turen "er omgitt av tåke". 

                        ---------- Beskrivelsen av fjellturene fortsetter under DEL 9 ---------

tilbake til FJELL-LIV