Ved Radiovatnet.

Deltakere: Ivar Ingebrigtsen, Elias Kvangarsnes og Kåre Bjørkavåg.

1. dag, Brøste - Pyttbua.

Ved hjelp av buss og drosje ankom vi Brøste kl 13 den 2. april. Det var lettskyet, såvidt under null og fint føre første del av dalen. Davi nermet oss Pyttbua fikk vi stifte bekjentskap med et føre som skulle følge oss mye av turen - forblåst og hardt.

I Tafjordfjella viste det seg å være usedvanlig lite snø, ved Pyttbua omtrent like mye som de to foregående års 17. mai.

En tradisjonellt koselig kveld på Pyttbua med ca 20 overnattende.

Mellom Veltdalsvatna.

2. dag, Pyttbua - Veltdalshytta.

Det var kommet noen sentimeter nysnø i løpet av natta, sola var i ferd med å bryte gjennom og det såg ut til å bli en fin dag.

Målet var Grotli via Veltdalshytta og skaret mellom Naushorn og Torsnos.

Da vi nermet oss Veltdalshytta, trakk skyene ned i toppene og det blåste en kald nordavind. Etter en rast på hytta, startet vi mot skaret, vi var da 7 i følget. Vi kom fort opp i tåke og snødrev og sikten var elendig.

Vi visste at skavlen i skaret var et kritisk punkt, og den viste seg å være mer kritisk enn godt var. Det endte med at alle sju vendte tilbake til Veltdalshytta og overnattet der. Det var en noe "deppa" jeng som innstallerte seg på hytta, men humøret steg fort utover kvelden me fjellprat og kortspill.

Framruste

3. dag, Veltdalshytta - Grotli.

Sol fra skyfri himmel. Vi tre gikk østover langs Veltdalsvatna mot Torsdalen, mens de fire andre satte kursen for Torsbreen for å gå over Styggevatnet og inn på den ruta vi hadde tenkt å følge dagen før.

Ved den lille bua nede i Torsdalen traff vi Hauge, Skår og majoren med frue. Vi fortsatte sammen over Vuluegga og mot Grotli.

Lite snø og hardt i oppstigninga og et skummelt gjennomslagsføre på nedkjøringa. Vi oplevde at at store flak rundt oss falt sammen med et drønn, et hint om å holde seg unna bratte skråninger.

Vi fikk rom på selve hotellet, og som tidligere påsker ble det en hyggelig kveld med mye kjentfolk. 

I Vesledalen på Sognefjellet.

4. dag, Grotli - Sotaseter.

Dette skulle bli en ny dag med komplikasjoner. Det snødde tett, men det ble til at vi startet sammen med 4 andre for å Gå over fjellet til Framruste og Mork, men etter en times mars, ble snødrevet så tett og vinden så sterk at vi fant det fornuftigst å snu igjen. Pussig nok de samme 7 som måtte snu 2 dager tidligere.

Vi gikk tilbake til Grotli der vi leide hotellvogna til Polfoss, derfra fikk vi en fin skitur til Mork via Framruste.

På Mork var det slutt på snøen og vi leide privatbil til Sotaseter - en ikke helt tilfredstillende dag.

Fra Krosshø mot Fanaråki og Skagastølstindane.

5. dag, Sotaseter - Nørstedalseter.

Været var fint om morgenen, men værmeldingene var dårlige og Elias fant ut at han ville avslutte turen her. Jeg og Ivar fortsatte imidlertid som planlagt.

Det ble en lett tur på fint føre fram til Fortundalsbreen, men da var det også slutt, uværet var over oss, kuling og snø, men heldigvis hadde vi vinden i ryggen.

Enkelte ganger var sikten så dårlig at vi ikke såg fra stikke til stikke. Ned gjennom Fortundalen merket vi ikke så mye av uværet, men det var en hard tørn i all nysnøen.

På Nørstedalseter var det fullt hus og mange hadde hatten stri dag, særlig de som kom fra Arntzbu over Hardbargsbreen.

Skogadalsbøen

6. dag, Nørstedalseter - Skogadalsbøen.

Værmeldingene antydet kuling, men himmelen var blå, og da det var temmelig kaldt, ble det hardt kjør fra første stavtak. Oppe på fjellet fikk vi merke at værmeldingene nok var riktige, men etter hvert som vi dreide mot syd fikk vi vinden i ryggen og det ble en frisk og fin tur over fjellet.

Etter ca 4 timer var vi på Sognefjellshytta, her traff Vi Sølvi Skylstad som kunne fortelle følgende skrekkhistorie:

Sølvi og mannen var dagen før på tur på Smørstabbreen, hun gikk først og han etter, hun snur seg og der ser hun bare kvite vidder !. Hun snur og følger sporet tilbake og finner et hull i breen der hun hører mannen rope. Han var for langt nede til at hun kunne gjøre annet enn å merke stedet og gå for å hente hjelp.

Mannen dukker opp ved siden av henne og han har ikke andre merker av hendelsen enn et blått øye.

Etter en solid lunchpause fortsatte vi mot Skogadalsbøen, det ble en 2-timers frisk utforkjøring på det skarpe og harde føret der problemene mest bestod i å begrense farta.

På Skogadalsbøen var det også fullt hus, uten at det bød på særlige problemer. Det ble en koselig kveld på hytta med mye turprat. Vi måtte gjentatte ganger forklare hvor vi kom fra, for Nørstedalsseter var ikke på de kartbladene som var framme. I avstand var dette den klart lengste dagsetappen på hele turen. 

Gjendebu

7. dag, Skogadalsbøen - Gjendebu.

Om morgenen såg det ut til å bli en ny fin dag, og første del av Skogadalen gikk i sol og fint føre, men etter hvert samlet det seg skyer rundt toppene.

Det endte med at kart og kompass måtte fram, men orienteringen bød ikke på særlige problemer og etter 5 timer var vi framme på Gjendebu.

Det klarnet plutselig opp og en praktfull natur åpenbarte seg. Det skulle forresten vise seg at det var siste rest av skyer som forsvant for resten av turen.

God mat og trivelige forhold på Gjendebu, men man merket at man var kommet nermere "sivilisasjonen".

På bandet mellom Østre Memurubre og Styggebreen, Glittertind i bakgrunnen.

8. dag, Gjendebu - Glitterheim.

Dette ble nok turens klimaks. Vi gikk først over Gjendevatnet til Memurubu, etter en pause her fortsatte vi videre opp Memurudalen og opp på Østre Memurubre.

Midt oppe på breen trok vi lunchpause i et fantastisk vær, vi fortsatte så opp i skaret mellom Memurubreen og Styggebreen. Her ble det nok en pause med en liten avstikker opp på den nermeste Styggebretinden som er 2234 meter, og dette var turens høyeste punkt.

Turen nedover Styggebreen, ble en krevende utforkjøring på vanskelig fokksnø, den resulterte da også i turens mest suverene fall.

Vi fortsatte videre rundt Styggehø og ned til Glitterheim som var ei fin og koselig hytte der vi fikk friske opp både nye og gamle bekjentskap fra fjellturer.

Dagens etappe ble den lengste i tid, nesten 8 timer. 

9. dag, Glitterheim - Gjendesheim.

Av alle de mektige frokoster vi fortærte, ble dette den størst, og det ble da også tungt å komme i gang denne dagen. Det var veldig kaldt ved start, men etter hvert fikk sola tak og det ble en virkelig fin dag.

Turen gikk den vanlige ruta over Russevatnet, før nedkjøringen til Russevatnet, stoppet vi og nøt den mektige utsikten. Breene i vest og Surtningssui, Besshø og resten av den praktfulle naturen i syd.

Kl 15 var vi framme på Gjendesheim. Vi var egentlig innstillt på overnatting og hjemreise dagen etter, men da det dukket opp tilbud om privatskyss til Otta slo vi til og kom oss hjem allerede samme kveld.

Det hadde vært ni harde, men fantastiske dager med skiftende vær og mange fine opplevelser. 

Fiske-camp i Hamsedalen.

Deltakere: Bjørn Krogstad, Ole Bjørn Uhlen og Kåre Bjørkavåg.

9/7 Bilen ble parkert i Hamsevika, der hvor Hamsa renner ut i Breidalsvannet. Sekkene med telt, soveposer og fiskeutstyr kom på plass og vi dro innover Hamsedalen i steikende solskinn på lørdag ettermiddag.

Vi prøvde fiskeutstyret både i elva og det minste av vatna, men uten resultat. Vi ble enige om å satse på eidet mellom det andre og tredje vatnet som "base-camp".

Vel framme  ble telta satt opp, og etter en matbit ble det alvor i fiskinga, som vel var det primære med turen. Men det ble en skuffelse, for alt vi fikk i land i løpet av kvelden var to ørreter.

Fangsten havnet i steikepanna i løpet av natta, og selv om fiskeriet ikke var det helt store, så hadde vi i hvert fall en koselig kveld i kamp med myggen.

Dagen etter ble fiskinga redusert til et minimum myggen gikk til stadig hardere angrep i den steikende sola og vi fant det lurest å ta en rask retrett.

Trass i mye mygg og lte fisk, en fin tur i fint vær og fin natur.

Per Pettersen på brua over Reindalsfossen.

Deltakere: Per Pettersen og Kåre Bjørkavåg.

1. dag.

For å være sikret bra vær, ble turen startet på kort varsel og vi kom til Tafjord lørdag den 20. august kl 17.30 i strålende vær.

Etter middag på den nye kafeteriaen i Tafjord, bar det mot Reindalseter.

I det fine og varme været, ble det sent før folk trakk innendørs på hytta.

Veltdalen, fossen mellom Smettevatnet og vatnet nedenfor som jeg ikke husker navnet på.

2. dag.

Samme varme fine været, men heldigvis en liten trekk som holdt seg gjennom Veltdalen. Enda en gang var det bare å konstantere at Veltdalen i finevær er en opplevelse.

Framme på Veltdalshytta stillnet det helt, og det var bare så vidt vi orket å gå ned til vatnet for å prøve fiskelykka - negativt resultat.

En av de 6 overnatterne på hytta var en tysker fra Hamburg som snakket forståelig norsk. Han hadde danske foreldre og det var femte sommeren han tilbrakte i norske fjell.

Fra Naushorn mot Reindalen og Tafjord.

3. dag.

Samme fine været, men kanskje litt kjøligere. Nå gikk turen mot Naushorn, lite snø opp gjennom skaret og det avslørte at det på øverste del av breen som ligger opp mot toppen på østsiden, var et par stygge sprekker.

Det viste seg at det var lettest å komme opp på den høyeste toppen, ved å gå helt ut på ryggen i syd.

Flott utsikt fra toppen, spesielt mot Reindalen og Tafjord.

Nedturen gikk gjennom skaret mellom Torsnos og Naushorn og videre gjennom Huldrekoppen.

Dagen ble avsluttet på Reindalseter.

Per Pettersen viser hvor vi hadde vært dagen før.

4. dag.

Enda en fineværsdag, men dessverre den siste turdagen.

For å få mest mulig ut av dagen gikk turen til Huldrekoppen, der vi slappet av så lenge som mulig for å rekke ferga kl 15.

Fin tur, selv om det ikke ble lagt så mye nytt land under føttene.

Klart for avgang fra Pyttbua.

Deltakere: Arnvid Hauge Steinar Gjethammer og Kåre Bjørkavåg.

1. dag.

Jeg startet alene fra Brøste skjærtorsdagsaften 22/3. i fint kaldt vær og ypperlig føre. Etter et kvarter traff jeg Ingebrigtsen som kunne fortelle at Hauge og Gjethammer låg en times gange foran i løypa.

Meldingen inspirerte til å strekke ekstra ut og det ble minimalt med pauser. Sammen med det gode føret resulterte det i ny pers for Brøste - Pyttbua , 2 timer og 15 min. På Pyttbua var omtrent alle køyer belagt den natta.

2. dag.

Vi startet i ganske bra vær men sydøstlig vind, den øket utover dagen samtidig som sikten ble dårligere. Turen over Torsvatnet ble hardere enn vanlig i motvinden.

Etter en pause på Torsbu, ble kursen satt mot Torsdalen, men nå var sikten så dårlig at kompasset måtte fram.

Det var umulig å gå over Vuluegga i dette været, men i stedet for å gå helt ned til Billingen, holdt vi høyden utover lia til Nyseter. Her ble det pause med tekoking før siste etappe langs kraftlinja til Grotli.

Etter en solid middag på hotellet, overnattet vi på fjellstua.

3. dag.

Det var dårlige værmeldinger, så vi hadde like godt bestilt hotellbilen til Billingen kvelden i forvegen. Været ble imidlertid bra, litt disig. Det gikk lett opp Torsdalen, og etter den tradisjonelle pausen ved gjeterbua, fortsatte vi mot Torsbu, her ble det ny pause med hver sin boks med dypfryst annanas.

Denne gang gikk det lett over Torsvatnet i godt spor og etter en frisk nedkjøring fra Radiovatnet, var vi framme på Pyttbua kl 16.30. Det var 8-10 ledige køyer denne natta.

4. dag.

Lettskyet vær, men ganske kraftig vind. På det skarpe føret ble turen ned til Brøste unnagjort på en og en halv time.

Kald og forblåst påske med lite sol, men godfølelsen etter utført tur var likevel på plass.

                               --------- Turbeskrivelsene fortsetter under DEL 8 --------

tilbake til FJELL